Hugely offended

Jeg koser meg glugg i nydelig høstvær og barseltilværelse. Joda, jeg svetter, jeg blør, har masse ekstra polstring rundt på kroppen, men jeg er glad. Og jeg nyter trilleturer og aktivitet - etter å ha sittet på rumpa i et halvt år.

Følte meg egentlig uforskammet fresh inntil i dag. Jeg kom meg på bytur med Lillesøster. Og mens jeg sto og pratet med en kollega og holdt på barnevogna, kom en av byens løse fugler, en kompis av Leif, bort til oss. Ville se babyen - og jeg viste stolt helt til kommentaren falt: - Er det din, eller er du bestemora? Hæhæhæ...

Oh. My. God. Snakk om trynefall. Av barn og fulle folk... Jeg ble så sjokkert at jeg ikke klarte å svare i det hele tatt. Blodfornærmet, ble jeg. Jeg er 35 år. (Javelda, 36 om noen uker, men dog). Det kunne vel teknisk og teoretisk la seg gjøre - at jeg var bestemor, men herlighet.

Herlighet!

Det hjalp litt, men bare litt, da min kjære lille nabo på tre møtte meg med følgende replikk: - Nå har du ikke stor mage lenger, Alliene.

She's here!

Plutselig og uten forvarsel, en dag før termin ble hun født. Nesten i rakettfart. Jeg er i god form og gleder meg stort over min lille attpåskatt som foreløpig ikke har navn. Jubel! :)

Local this time

Elisabeth ser meg og skjønner viktigheten av tidtrøyte i ventetida. Jeg er tagget!

Tema er favoritter i byen din – i dette tilfellet snakker vi om Sørlandets hovedstad (joda, Goodwill. Vi gjør det!)

Spise ute: I sommer har jeg frekventert den nye restauranten Makrellen i Gravane/Fiskebrygga et par ganger og spist sprøstekt … makrell med tatziki, rugbrødkrutonger, salat, rømme og nypoteter. Ellers er Smørøyet fremdeles ganske ok.

Ta med hjem-mat: Oi. Det er sjelden. Tidligere hentet vi ofte mat på Lotus i Kristian IV’s gate, men det var fordi vi bodde et steinkast unna. Så ble jeg gravid og mistet all sans for stekt ris og vårruller. Dersom vi kjøper mat ute nå, blir det fra typisk herfra. En gang hvert jubelår. Skulle gjerne hatt et sushi-sted her i byen.

Treffe venner og være lat: Ravnedalen om sommeren. Definitivt. Mange fluer i en smekk; god mat, flott natur, historiske omgivelser og plenty av plass for unger å leke. Ellers er Frk. Larsen, Laura's Coffee Bar på Nedre Torv og Camillo Bastrup ved Slottsquartalet fine for en venninneprat i lunsjen. Camillo Bastrup mangler bare én eneste fasilitet for å være perfekt for lange permisjonslunsjer. Det er imidlertid en ganske viktig sak for en høygravid; toalett...

Drikke te: Sjelden jeg kjøper te ute, faktisk. Men Kjøkkenskapet har en rimelig ok chai latte.

For lesehesten: Jeg er ikke helt uhildet i min vurdering her, men jeg mener bestemt at Berge Libris midt i Markens har den absolutt beste servicen. Det de ikke har, kan de skaffe. Ellers drømmer jeg fremdeles litt om det ultimate lesestedet for oss som elsker bøker.

Være utendørs: Nærområdet her vi bor byr på strand, skog, skjærgård og naturstier. Vi er mye ute.

Beste utsikten: Har jeg et steinkast - jentekast, faktisk - fra huset, på noen glattskurte svaberg. Der ser jeg lukt til havs.

Beste bakst: Søtbaksten på Drømmeplassen er fantastisk. Brødet litt kjedelig. Godt brød har de imidlertid på gode gamle Dampen. Dampen leverer også til den tidligere nevnte plassen øverst i Markens nemlig Camillo Bastrup.

Dyppe tærne og resten av legemet: Det gjør jeg gjerne, og gjerne her hjemme og i nærområdet. Liker aller best å frese ut i havgapet på glohete dager og bade i ramsalt hav som nærmer seg 20 grader. Flere slike turer i år, faktisk!

Skeie ut med lunsjen: Drømmeplassen som tidligere nevnt. Men oftest blir det grove sandwicher på også tidligere nevnte Kjøkkenskapet.

Trimme plastikk-kortet: Dyreparken… Akkurat nå svir jeg mest penger på garn, ull og tøybleier på Bånsull.

Favorittkino: Kun én kino her, men favoritten er i hvert fall ikke luksussalen.

Beste smågodtsted: Sjelden jeg kjøper til meg selv. Mine håpefulle kjøper veldig gjerne lørdagsgodteriet på kiosken på hjørnet av Markensgate og Henrik Wergelandsgate.

Beste is: Sjelden kost ute. Men det hender det blir en is på Mama Mia i Gravane.

Røverdatter - føler du deg kallet?

Killing time, possibly without injuring eternity *

Bare pass deg, Delirium, snart går jeg deg en høy gang i håndarbeidsblogging! Og Elisabeth, i tillegg til formsydde bleier, brettebleier med innlegg og rispapir, imse-vimse-bukser, har jeg altså produsert 2 stk ullbukser til tøybleiene.

Nå er det ingen vei tilbake.





*Fritt etter Henry David Thoreau

Forever remain silent?

Jeg boikotter stadig lokalavisa som med nesten bare husstandsabonnenter for eksempel ikke forstår at den ikke trenger å etterligne tabloidene med å trykke krigstyper og gruoppvekkende bilder av en dømt barnemorder på førstesiden når vedkommende søker permisjon for å snakke om sin uskyld(!) på journalistkonferanse.

Jeg blir imdlertid lettet og glad for at sjefredaktøren for denne avisen tross alt forstår at dette er en unødvendig invitasjon. Men igjen blir jeg ambivalent til at det er myndighetene som nekter ham permisjon som faktisk stopper sirkuset, ikke journalistlagets egeninnsikt.

Om han får saken sin gjenopptatt, er det helt i orden at han får snakke. I rettsalen. Ikke direkte til publikum all den tid han er dømt og ikke er ferdig med å sone sin straff. Det er mulig at han har en interessant historie å fortelle, sett fra medias synspunkt, men han er dømt og dermed fratatt retten til å ta den arenaen som "de pårørende har hatt monopol på", som advokaten hans så fintfølende fikk sagt det.

Det kan være så følelsesmessig engasjert et standpunkt som det vil; jeg har faktisk ingen interesse av å høre hva han har å si inntil videre.