Trosset trøttheten, trosset myggen og knotten på utekonsert fredag kveld. Det skulle vise seg verd trossingen og mer trøtthet i dagene som kom.
Under den rødlysende bjørka kunne jeg nok en gang konstatere
" ...there's nothing so precious as a memory..."
Samtalen etterpå. Dypdykk i sjelens alt annet enn smule farvann. Hele opplevelsen en viktig og - akkurat nå - tiltrengt påminnelse om hva som gjør godt. Hva som gjør meg godt.
Under den rødlysende bjørka kunne jeg nok en gang konstatere
" ...there's nothing so precious as a memory..."
Samtalen etterpå. Dypdykk i sjelens alt annet enn smule farvann. Hele opplevelsen en viktig og - akkurat nå - tiltrengt påminnelse om hva som gjør godt. Hva som gjør meg godt.
2 kommentarer:
Oi..var det på fredag allerede. Hadde egentlig bestemt meg for å gå, men det ramlet helt ut av hodet mitt et sted mellom Norwegian Wood og St.Hans.
Velvet Belly var og er et av landets mest undervurderte band, og Anne Marie Almedal vet alt om hvordan man lager vare vokale stemninger. Nå er det for sent å angre seg.. Bra du var der i alle fall; en kveld med Anne Marie kan nok gjøre godt for noen hver.
Ja - det har du helt rett i. Hun synger fantastisk. Opptrådte med en del andre denne gangen, men hun var definitivt kveldens höydare, og det settet hun var med på skulle vart uendelig mye lenger. Synes jeg.
Har du blogg, Earlgrey? *maser*
Legg inn en kommentar