I dag gikk jeg forbi en shabby mannsperson som brukte telefonkiosken utenfor jobben og fikk umiddelbart motstridende følelser.
Er liksom blitt noe lugubert og halvkriminelt å stå i telefonkiosk nå om dagen! De er helst for dem som ikke får seg mobilabonnement, av mer eller mindre - helst mer - ymse grunner. Fordomsfulle meg får i alle fall lyst til å gå i en bue utenom for å slippe å høre noe jeg ikke vil høre.
Akk ja. Er vel ikke bare meg som føler et nostalgisk stikk ved tanken på telefonkioskene som var for alle - de gamle, gode, røde, fine med grå monstre av noen dreieskivetelefoner?
5 kommentarer:
Jeg har alltid ønsket meg en gammeldags telefonkiosk som dusj. Med røret som dusjhode. Ved å trykke på de ulike tastene ville man få såpe, shampo, balsam, hårkur, skrubbekrem - alt etter behov. Jeg tror ikke du ville funnet maken til telefonkiosk. Eller dusj:-)
Nice! Men litt vanskelig med dreieskive, da...
Jeg mistenker alltid folk som bruker telefonkioskene/telefonbokser for å ringe til elskeren/elskerinnen..
Eggum-påvirket, anonymous?
"...men hon går bare ner - te første kiosken hon ser - og snakker med Jon i telefon - i minst tre kvarter... De' e hemmelig..."
Like ved der jeg bor er den en sånn en. Og det er noe mistenkelig over den ja. Litt spion eller noe annet hemmelig.
Legg inn en kommentar