onsdag, juni 08, 2005

Ketsj-up

Jeg overhørte vitsen under da jeg hentet de håpefulle i barnehagen i går. Episoden minnet meg om at jeg skulle bli godt over tjuefem før denne virkelig sank inn:

Two tomatoes crossed the street. One was hit by a car. The other one turned around and said: "Come on! Catch up!"

6 kommentarer:

Anne sa...

Jeg skjønte den ikke før jeg så Pulp Fiction. Trøsten er at det samme gjelder de fleste andre jeg kjenner. :)

EarlGrey sa...

Min håpefulle finner stadig opp nye varianter av denne, med alt fra appelsiner til gulrøtter som hovedpersoner; "Kom igjen, gulrotstuing!"

Hun ler så tårene triller, og jeg har ikke hjerte til å fortelle henne hvorfor ikke andre ingredienser fungerer like bra som tomater.

(Er ellers litt usikker på hva jeg mener om denne vitsen. I bunn og grunn er den jo ganske makaber, i likhet med feks mange av "alle barna-vitsene". Litt seriøs forskning på hvorfor slike vitser slår an hos barn hadde kanskje vært på sin plass?)

alliene sa...

Pulp fiction var det, ja! Kom ikke på den referansen i farta, men var nok der det gikk opp et lys.

Ragnhild sa...

Jeg skjønte den selv bare her om dagen.. Det er nesten som å plutselig oppdage hvordan teksten til den sangen som var så populær da man var ni år og sang med på engelsk eegentlig var. Har hatt noen ahaopplevelser der igjennom årene.. :-)

alliene sa...

Ragnhild - jeg var attpåtil den plagsomme storesøsteren som gikk rundt og forklarte alle at det ikke var "sånn teksten var" mens alle andre gikk rundt og sang Hjalmar-engelsk.

Sånn sett føler jeg meg temmelig utsatt med min meget måtelige skoletysk, nå når jeg prøver å henge med på "Schni-Schna-Schnappi - das kleine Krokodile" som er favorittsangen i huset for tiden...

delirium sa...

*he he*
Jeg må også føye meg inn i rekken av folk som ble godt voksne før den vitsen sank inn.

Ikke forstod jeg sammensetningen av sovepose før jeg var godt opp i tenårene heller. Så det er mulig det bare er jeg som er noe treg...