Godt nyttår.
***
Stille.
Etter stormen.
Og før og under.
Bilder lyver.
Litt.
Etter stormen.
Og før og under.
Bilder lyver.
Litt.
torsdag, desember 29, 2005
Stinkende penger
I postkassen i dag lå en hyggelig melding om at ungdommen i den lokale menigheten er på flaskeinnsamling første uka i det nye året. Et utrolig positivt, praktisk og godt timet tiltak – skikkelig vinn-vinn for både giver og mottaker! Tenkte jeg. For finnes det noe kjedeligere og mer kjasselig* enn å stå med nevene dypt i fuktige søppelsekker og mate tomramaskinen på den lokale dagligvarehandelen?Men saken er slik at den ene av de to søppelsekkene vi har stående fulle av tomgods etter jul og senhøst i stor grad er akkumulert etter en relativt tekkelig, men usedvanlig folksom romjulsfest. Ikke at det har noe å si, flasker er flasker og penger er penger, men ølstinkende søppelsekker til kirkeungdommen? Jeg føler meg plutselig og motvillig litt beklemt. Og jeg er visst ikke alene om å føle det slik, men jeg er redd det blir lite på ungdommen denne gangen hvis jeg gjør som deg, Saccarina.
Det innbys til å sette godset på trappa dersom man ikke er hjemme på innsamlingstidspunktet. Det kan være en alternativ løsning. Sette sekkene på trappa, slukke lyset og snike seg rundt i eget hus? Neh. Heller klistre en gul lapp på sekken – vi hadde fest, altså, over t r e d v e mennesker...? Patetisk. Eventuelt kan jeg prøve meg på et veldedighetsstunt og plassere sekken hos naboen i stedet? Uaktuelt, siden vedkommende sitter i menighetsrådet.
Jeg tror jeg rister det av meg og står for mine handlinger. Blir føttene akutt kalde, får jeg sende med dem en konvolutt i stedet.
Men trikset med å fylle opp sekkene med ukurante vinflasker utgår. Med høye kneløft.
*sørlandsuttrykk for ekkelt
Soundtrack for kvelden: Just Friends - Gavin deGraw (takk, AnneMa - superdigg på iPod'en)
onsdag, desember 28, 2005
Hvis halvparten av de 220 millionene vi bruker på fyrverkeri...
...endte opp i himmel-kreasjoner som dette, skulle jeg, dog under tvil, gå med på at dette sinnssyke sløseriet kunne forsvares med visse estetisk formildende omstendigheter. Men tanken på at vi bruker et latterlig beløp på fise-raketter, og det faktum at disse altfor ofte skytes opp av fulle menn (i hovedsak) og tenåringer i store folkemengder, gjør meg nesten fysisk syk.Drit i nyttårsrakettene.
Send pengene du skulle brukt - pluss de du ville sendt uansett - til jordskjelvofrene i Pakistan i stedet!
fredag, desember 23, 2005
onsdag, desember 21, 2005
mandag, desember 19, 2005
Nå har vi vaska...
... noen gulv og spesielt utsatte vinduer, tørket støv i bokhylla, luftet tepper, kokt lammelår og gome, bakt noen veldig få og utvalgte sorter (espressotopper, kolakaker, kakemenn), kjøpt de fleste julegavene, rundvasket kjøkkenet, vasket trekket på sofaene, sortert i dypfryseren...
Å ta seg fri et par dager før jul hørtes ut som en genial idé for noen uker siden - nå er jeg ikke så sikker lenger. Etter å ha løpt rundt for å sondere markedet for rattkjelker, lett etter den ultimate ektefellegave, brukt et uanstendig beløp på filmer som strengt tatt ikke kan linkes til julegavekostnadene fordi de ikke er til andre og pådratt meg tidenes skallebank, er jeg litt usikker på om jeg gleder meg til morgendagens fritimer likevel...
Fordelen med å jobbe fullt frem til jul hadde vært at man a) hadde sluppet å se stuegolvet og vinduene i dagslys og lav sol b) ville lagt lista lavere og får unna det viktigste likevel.
Nuvel. I morgen begynner jeg dagen med en treningsøkt og går på med krum hals.
Juletradisjoner i memeform - igjen rappet fra Ine:
1. Har du ekte eller fake juletre?
Ekte, selvfølgelig. Og edelgran bør det være.
2. Har du julebelysning utendørs også?
Ja – på en liten busk i en krukke på terrassen har vi dandert belysning. Men ingenting kulørt, ingenting som blinker, og ingen lyskabler rundt karmer osv… *grøss* Og så har naboen lys på busken i innkjørselen, så vi slipper.
3. Hva er din julesangfavoritt?
Fairy tale of New York - The Pogues og The Little Boy that Santa Claus forgot – fra Holly Ivy med Natalie Cole. Og så elsker jeg å synge Deilig er jorden i kirken på julaften eller førstedag.
4. Hva foretrekker du å spise på julaften?
Juletorsk med poteter, grønnsaker, sandefjordsmør og grov sennep. Og riskrem med jordbærcoulis. Eventuelt multekrem.
5. Åpner du noen gaver før 1.juledag?
Ja. Men da jeg feiret i USA for mange år siden, var det, amerikansk tradisjon tro, åpning av julegaver førstedag. Og det synes jeg egentlig var en overraskende ok greie.
6. Har du fremført julesanger offentlig?
Mange ganger. I kor og som julebukk. (!)
7. Hva er den beste julegaven du har fått?
Jeg husker at jeg fikk mamma til å pakke inn en dyr jeans som jeg visste jeg skulle få. Og da jeg skulle åpne den, lå det i tillegg en genser der som jeg om mulig hadde ønsket meg enda mer! Og for fire år siden fikk jeg beskjed om at jeg slapp å betale for en dyr fertilitetsbehandling - rett og slett pga heldig timing. Gaven(e) kom riktignok nokså nøyaktig ni måneder senere...
8. Hva er din favoritt-julefilm?
Love Actually, actually. Jeg har aldri vært vant til Disney eller Tante Pose. Jeg sang nemlig i kor i hele barndommen, så vi ble skysset til øvelse i kirken idet na-na-na-na fra Tre nøtter til Askepott tonet inn.
9. Har du noensinne laget en snømann?
Ja, men det er noen år siden nå… Ganske snøskrint her i sør for tiden.
10. Smugåpner du gaver før julaften?
Nei.
11. Hva er i toppen av ditt tre?
Stjerne.
12. Eier du en nisselue?
Tro det eller ei…
13. Når var siste gang du ble avbildet med nissen?
Tror ikke jeg har et eneste nissebilde.
14. Har du startet julehandelen ennå?
Ja. Som vanlig var jeg tidlig ute og begynte i slutten av oktober. For så å hvile komfortabelt på mine laurbær og kjenne panikken i disse dager.
15. Har du godteri på juletret?
Nei
16. Hvem er den vanskeligste å kjøpe gaver til?
Besteforeldre, foreldre og svigerforeldre som har alt og ikke ønsker seg noe…
17. Hvem er det enklest å kjøpe gaver til?
Ungene i familien. De store og de små.
18. Hvor gammel var du da du fant ut at julenissen ikke finnes?
Aner ikke. 5?
19. Hva består din julemorgen i?
Åpne ”morgengaver” med ungene. God julefrokost. Julemusikk og stearinlys. Film kanskje?
20. Drikker du gløgg?
Ja – men hold rosinene utenfor! Soggy rosiner er om mulig enda mer kvalmende enn tørre… I år blir det romjuls-gløggfest i heimen med herværende og borteboende venner.
21. Hva ønsker du deg aller mest til jul?
Fleecejakke, bøker, DVD’er, musikk, kaffe og knask, ring, smykke, gavekort på klær, sengetøy, vin, spill, storbyweekend m/barnevakt...
Men etter at man fikk barn, må man stikke fingeren i jorda og erkjenne at man i større grad overlates til seg selv når det gjelder materielle behov. Eller man må sette alt inn på å karre til seg det man trenger på geburtsdagen sin…
Å ta seg fri et par dager før jul hørtes ut som en genial idé for noen uker siden - nå er jeg ikke så sikker lenger. Etter å ha løpt rundt for å sondere markedet for rattkjelker, lett etter den ultimate ektefellegave, brukt et uanstendig beløp på filmer som strengt tatt ikke kan linkes til julegavekostnadene fordi de ikke er til andre og pådratt meg tidenes skallebank, er jeg litt usikker på om jeg gleder meg til morgendagens fritimer likevel...
Fordelen med å jobbe fullt frem til jul hadde vært at man a) hadde sluppet å se stuegolvet og vinduene i dagslys og lav sol b) ville lagt lista lavere og får unna det viktigste likevel.
Nuvel. I morgen begynner jeg dagen med en treningsøkt og går på med krum hals.
Juletradisjoner i memeform - igjen rappet fra Ine:
1. Har du ekte eller fake juletre?
Ekte, selvfølgelig. Og edelgran bør det være.
2. Har du julebelysning utendørs også?
Ja – på en liten busk i en krukke på terrassen har vi dandert belysning. Men ingenting kulørt, ingenting som blinker, og ingen lyskabler rundt karmer osv… *grøss* Og så har naboen lys på busken i innkjørselen, så vi slipper.
3. Hva er din julesangfavoritt?
Fairy tale of New York - The Pogues og The Little Boy that Santa Claus forgot – fra Holly Ivy med Natalie Cole. Og så elsker jeg å synge Deilig er jorden i kirken på julaften eller førstedag.
4. Hva foretrekker du å spise på julaften?
Juletorsk med poteter, grønnsaker, sandefjordsmør og grov sennep. Og riskrem med jordbærcoulis. Eventuelt multekrem.
5. Åpner du noen gaver før 1.juledag?
Ja. Men da jeg feiret i USA for mange år siden, var det, amerikansk tradisjon tro, åpning av julegaver førstedag. Og det synes jeg egentlig var en overraskende ok greie.
6. Har du fremført julesanger offentlig?
Mange ganger. I kor og som julebukk. (!)
7. Hva er den beste julegaven du har fått?
Jeg husker at jeg fikk mamma til å pakke inn en dyr jeans som jeg visste jeg skulle få. Og da jeg skulle åpne den, lå det i tillegg en genser der som jeg om mulig hadde ønsket meg enda mer! Og for fire år siden fikk jeg beskjed om at jeg slapp å betale for en dyr fertilitetsbehandling - rett og slett pga heldig timing. Gaven(e) kom riktignok nokså nøyaktig ni måneder senere...
8. Hva er din favoritt-julefilm?
Love Actually, actually. Jeg har aldri vært vant til Disney eller Tante Pose. Jeg sang nemlig i kor i hele barndommen, så vi ble skysset til øvelse i kirken idet na-na-na-na fra Tre nøtter til Askepott tonet inn.
9. Har du noensinne laget en snømann?
Ja, men det er noen år siden nå… Ganske snøskrint her i sør for tiden.
10. Smugåpner du gaver før julaften?
Nei.
11. Hva er i toppen av ditt tre?
Stjerne.
12. Eier du en nisselue?
Tro det eller ei…
13. Når var siste gang du ble avbildet med nissen?
Tror ikke jeg har et eneste nissebilde.
14. Har du startet julehandelen ennå?
Ja. Som vanlig var jeg tidlig ute og begynte i slutten av oktober. For så å hvile komfortabelt på mine laurbær og kjenne panikken i disse dager.
15. Har du godteri på juletret?
Nei
16. Hvem er den vanskeligste å kjøpe gaver til?
Besteforeldre, foreldre og svigerforeldre som har alt og ikke ønsker seg noe…
17. Hvem er det enklest å kjøpe gaver til?
Ungene i familien. De store og de små.
18. Hvor gammel var du da du fant ut at julenissen ikke finnes?
Aner ikke. 5?
19. Hva består din julemorgen i?
Åpne ”morgengaver” med ungene. God julefrokost. Julemusikk og stearinlys. Film kanskje?
20. Drikker du gløgg?
Ja – men hold rosinene utenfor! Soggy rosiner er om mulig enda mer kvalmende enn tørre… I år blir det romjuls-gløggfest i heimen med herværende og borteboende venner.
21. Hva ønsker du deg aller mest til jul?
Fleecejakke, bøker, DVD’er, musikk, kaffe og knask, ring, smykke, gavekort på klær, sengetøy, vin, spill, storbyweekend m/barnevakt...
Men etter at man fikk barn, må man stikke fingeren i jorda og erkjenne at man i større grad overlates til seg selv når det gjelder materielle behov. Eller man må sette alt inn på å karre til seg det man trenger på geburtsdagen sin…
søndag, desember 18, 2005
Avisbloggere - og oss andre?
At det kan være turbulent i Bloggeby, kan garvede bloggere bekrefte. Spesielt utsatt er de som poster polemiske innlegg om politikk og religion (ingen nevnt...). Alle som stikker hodet frem og mener noe hardnakket, risikrer å få på pukkelen i kommentarfeltet. Her nytter det ikke å være hårsår. Men jeg har en bestemt us-and them-følelse, følelsen av at avisbloggerne får gjennomgå på en helt annen måte enn oss andre? At kommentarkulturen i avisbloggene er ganske divergerende fra den jeg kjenner, er i alle fall helt sikkert. Personangrep og usakligheter forekommer så vidt jeg kan bedømme langt oftere, og jeg har flere ganger sperret øynene opp over hva folk klarer å lire av seg.
For noen dager siden ble Lillian ønsket velkommen som blogger. Planen var at hun skulle poste innlegg annenhver dag på lokalavisens nettavis, men etter to innlegg og nærmere 80 publiserte kommentarer har prosjektet stoppet opp. Og riktignok; i gårsdagens papirutgave er Lillian igjen velsignet med spalteplass - det ser ut til at hun er tilbake der hun begynte - som tradisjonell petitmaker.
Ukas petit, "Mellom folkets kjever", er viet skribentens internettdebut i Bloggeby: - I forrige uke var jeg forsøkskanin på Fevennens nettavis, som "personlig blogger". Snakk om å tro det er trygt å labbe rett inn i sabeltanntigerens munn. Naive fjolset. Hun beskriver deretter en skummel verden der folk i anonymitetens kappe kan "være seg selv" og si hva de lyster, fint eller ufint, i kommentar-feltet på en blogg. Tøffe dama er blitt halvparanoid av alle kommentarene og tør ikke lenger vise seg i butikken. Jeg regner med at de kommentarene som fremdeles står publisert på Sloggiblogg ikke er opphavet til paranoiaen.
Jeg håper Lillian tar seg tid til å finne bloggeformen. Det æ'kke så fa'li som det ser ut tell! Etter å ha lest halve petiten, fryktet jeg imidlertid at hun har valgt å ta et standpunkt mot blogging (og internett?) på bakgrunn av egne erfaringer og pubertile mobbedagbøker som dessverre finnes på nettet. Men sluttreplikken bringer håp om noe annet: - I refuse to be a victim, sa jeg og tok fram revolveren fra hanskerommet. Så får vi se om denne "revolveren" symboliserer nye innlegg på bloggen, eller om hele insidenten ble brekkstanga som fikk henne tilbake i papirutgaven igjen.
For noen dager siden ble Lillian ønsket velkommen som blogger. Planen var at hun skulle poste innlegg annenhver dag på lokalavisens nettavis, men etter to innlegg og nærmere 80 publiserte kommentarer har prosjektet stoppet opp. Og riktignok; i gårsdagens papirutgave er Lillian igjen velsignet med spalteplass - det ser ut til at hun er tilbake der hun begynte - som tradisjonell petitmaker.
Ukas petit, "Mellom folkets kjever", er viet skribentens internettdebut i Bloggeby: - I forrige uke var jeg forsøkskanin på Fevennens nettavis, som "personlig blogger". Snakk om å tro det er trygt å labbe rett inn i sabeltanntigerens munn. Naive fjolset. Hun beskriver deretter en skummel verden der folk i anonymitetens kappe kan "være seg selv" og si hva de lyster, fint eller ufint, i kommentar-feltet på en blogg. Tøffe dama er blitt halvparanoid av alle kommentarene og tør ikke lenger vise seg i butikken. Jeg regner med at de kommentarene som fremdeles står publisert på Sloggiblogg ikke er opphavet til paranoiaen.
Jeg håper Lillian tar seg tid til å finne bloggeformen. Det æ'kke så fa'li som det ser ut tell! Etter å ha lest halve petiten, fryktet jeg imidlertid at hun har valgt å ta et standpunkt mot blogging (og internett?) på bakgrunn av egne erfaringer og pubertile mobbedagbøker som dessverre finnes på nettet. Men sluttreplikken bringer håp om noe annet: - I refuse to be a victim, sa jeg og tok fram revolveren fra hanskerommet. Så får vi se om denne "revolveren" symboliserer nye innlegg på bloggen, eller om hele insidenten ble brekkstanga som fikk henne tilbake i papirutgaven igjen.
fredag, desember 16, 2005
Stemning
Bows and flows of angel hair and ice cream castles in the air
And feather canyons everywhere, I’ve looked at clouds that way.
But now they only block the sun, they rain and snow on everyone.
So many things I would have done but clouds got in my way.
I’ve looked at clouds from both sides now. From up and down, and still somehow
It’s cloud illusions I recall.
I really don’t know clouds at all.
Moons and junes and ferris wheels, the dizzy dancing way you feel
As every fairy tale comes real; I’ve looked at love that way.
But now it’s just another show. You leave ’em laughing when you go
And if you care, don’t let them know, don’t give yourself away.
I’ve looked at love from both sides now. From give and take, and still somehow
It’s love’s illusions I recall.
I really don’t know love at all.
Tears and fears and feeling proud to say I love you right out loud,
Dreams and schemes and circus crowds, I’ve looked at life that way.
But now old friends are acting strange, they shake their heads, they sayI’ve changed.
Something’s lost but something’s gained in living every day.
I’ve looked at life from both sides now, From win and lose, and still somehow
It’s life’s illusions I recall.
I really don’t know life at all
Joni Mitchell
Helt siden jeg så Love Actually igjen for - hm - tredje gang, jeg bare elsker den introen og outroen, har denne sangen ligget som et bakteppe i underbevisstheten. I går lastet jeg den ned.
Canada kan dette med syngedamer...
And feather canyons everywhere, I’ve looked at clouds that way.
But now they only block the sun, they rain and snow on everyone.
So many things I would have done but clouds got in my way.
I’ve looked at clouds from both sides now. From up and down, and still somehow
It’s cloud illusions I recall.
I really don’t know clouds at all.
Moons and junes and ferris wheels, the dizzy dancing way you feel
As every fairy tale comes real; I’ve looked at love that way.
But now it’s just another show. You leave ’em laughing when you go
And if you care, don’t let them know, don’t give yourself away.
I’ve looked at love from both sides now. From give and take, and still somehow
It’s love’s illusions I recall.
I really don’t know love at all.
Tears and fears and feeling proud to say I love you right out loud,
Dreams and schemes and circus crowds, I’ve looked at life that way.
But now old friends are acting strange, they shake their heads, they sayI’ve changed.
Something’s lost but something’s gained in living every day.
I’ve looked at life from both sides now, From win and lose, and still somehow
It’s life’s illusions I recall.
I really don’t know life at all
Joni Mitchell
Helt siden jeg så Love Actually igjen for - hm - tredje gang, jeg bare elsker den introen og outroen, har denne sangen ligget som et bakteppe i underbevisstheten. I går lastet jeg den ned.
Canada kan dette med syngedamer...
tirsdag, desember 13, 2005
Makt i de bloggende hender?
Skriv om noe som betyr noe for deg som du ønsker at også skal bety noe for andre. Skriv på en slik måte at du kanskje kan "omvende" eller opplyse en sjel eller to.
Skrev Delirium for noen dager siden. Og jeg har tenkt.
Denne øvelsen viste seg vanskelig for en Vekt. Det er ikke det at jeg ikke mener noe. Absolutt ikke. Det er bare det at jeg er så forbasket flink til å se en sak fra alle sider på en gang. Det ligger ikke for meg å misjonere min holdning til forbrukersamfunnet (til det er jeg for inkonsekvent), eller for en tv-fri tilværelse (jeg ser godt verdien, nytten og hyggen), eller stå på barrikadene for offentlig støtte til assistert befruktning (jeg forstår at det er lett å snakke om adopsjon som de ufrivillige barnløses eneste etisk riktige og sammfunnsøkonomiske løsning hvis man ikke selv har kjent på behovet for å få kroppen til å virke), eller for god litteratur i stedet for søppel a la sagaen om det irriterende berømte Isfolket (jeg ser jo at jeg fort skyter meg selv i foten når det finnes andre som er langt mer highbrow enn meg selv).
Denne evnen til å balansere alt i et nullpunkt er imidlertid også min achilleshæl. Den hindrer meg. Av og til utsletter den meg. Så akkurat nå benytter jeg Deliriums oppfordring til å fortelle meg selv og alle andre trygghetssøkende, sikkerhetsorienterte perfeksjonister at det beste er det godes argeste fiende.
Makt i disse bloggende hender, Delirium? Kanskje ikke makt i konvensjonell forstand. Men ordets makt har jeg aldri tvilt på. Det skrevne. Det tenkte. Det uttalte og kommuniserte. Ord kan stimulere. Bygge opp. Endre og forvandle. Mine ord skal ikke overtale. Misjonere. Proklamere. Provosere. Men kanskje kan de ha en annen positiv effekt i mindre skala? Om ikke annet, så for meg selv?
Refleksjon 2005
Jeg har stjålet dette memet hos Ine...
1. Hva gjorde du i 2005 som du aldri har gjort før?
Åpnet nye rom i meg selv. Begynte for eksempel å blogge (takk for påminnelsen, Annema).
2. Holdt du nyttårsforesettene dine. Og vil du lage nye?
Ja, faktisk, men kan alltid bli flinkere. Mine nye forsetter er fortsettelser av fjorårets: Bli mer positivt tilbakemeldende til selv og andre.
3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
Mange, faktisk.
4. Døde noen som sto deg nær?
Heldigvis ikke.
5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Uffda. Bad travel year: Danmark…
6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Svaret følger naturlig av forrige spørsmål: flere utenlandsreiser
7. Hvilke datoer i 2005 vil du aldri glemme, og hvorfor?
Aldri glemme og aldri glemme... Det vil jeg nok, men kandidater er 5. juni – viktig prosjekt påbegynt og 19. november – fordi jeg ”døgna” på julebord, noe jeg ikke har gjort siden russetida circa.
8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Gode resultater for firmaet tross ganske store bransjemessige utfordringer.
9. Hva var din største nedtur?
Å møte meg selv i døra på et veldig viktig område i livet.
10. Har du vært syk eller skadet?
Njai.
11. Hva var ditt beste kjøp?
iPod, ny PC, Kenwood Major
12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Mange. Ingen nevnt ingen glemt.
13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Husker ingen andre enn meg selv. Symptomatisk! Hrmpf.
14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Hushold, klær (egne og andres), barnehage, sparekonto. Ingen veldig store investeringer i år
15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?
Tanken på tre uker ferie – sammenhengende – i juli…
16. Hvilken sang [artist] vil alltid minne deg om 2005?
Magnet, U2
17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du ...
a.Gladere eller mer nedstemt? Nedstemt, faktisk.
b. Tynnere eller tykkere? Samme
c. Rikere eller fattigere? Rikere (alt er relativt…)
18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Reise, lese, lytte til god musikk, være med venner, reise på tur, gjerne helt alene.
19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Gå på akkord med meg selv. Ha dårlig samvittighet.
20. Hvordan vil du tilbringe julen?
Med familien. God mat. Invitere mange venner på fest i romjulen. Nyttårsfest med gode venner.
21. Ble du forelsket i 2005?
Nei, jeg ble forelsket på åttitallet...
22. Hvor mange one-night stands hadde du?
Ubetimelig spørsmål til en gift kvinne... Ingen.
23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Jeg fikk i alle fall med meg Pride and Prejudice på DVD og det var en stor opplevelse – om enn nesten 10 år etter alle andre.
24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Jeg går ikke rundt og hater.
25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Hater(!) å være mainstream, men Vindens Skygge var virkelig leseverdig. En tid for alt av Karl Ove Knausgård. Det ser ut til at Modellen av Saabye Christensen også er ganske bra.
26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Magnet, Martha Wainwright (takk, Earlgrey)
27. Hva ønsket du deg – og fikk?
iPod, bærbar
28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
Ferdigstilt bad med badekar
29. Hva var årets beste film?
Sin City og Charlie og Sjokoladefabrikken på kino. Before sunrise og Before sunset på DVD
30. Hva gjorde du på bursdagen din?
Ja. Det var godt spørsmål. Ikke noe spesielt, er jeg redd.
31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Ja – altså iPod’en er en sterk kandidat.
32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Sort er basisfarge. Inkonsekvent. Mangler alltid noe.
33. Hva har holdt deg i mental balanse?
Alenetid, musikk, havet, A4 liv, mann og andre sparringspartnere, barna (selv om disse også får meg ut av balanse til tider), gåturer, trening.
34. Hvilken kjendis likte du best?
Nei det var vanskelig.
35. Hva i politikken har opprørt deg mest?
Den trasige valgkampen.
36. Hvem savner du?
Søstrene. Definitivt. Kom nærmere!
37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Ny mental sparringspartner
38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
"Det beste er det godes argeste fiende" - still learning.
39. En sangtekst som oppsummerer året ...
Dette burde være enkelt for meg som gjerne velger musikken ut fra teksten. Men det er ikke lett i år. Det begynner Comfortably numb fortsetter med Vertigo og ender med Still haven’t found what I’m looking for - litt flåsete formulert. Ellers er Velvet Belly sterk kandidat med "Fast and far away". Det var det året jeg ble så gammel, liksom.
Årskavalkade: Gå i bloggeoversikten din og fin den første postingen i hver måned i 2005. Post den første setningen i hvert innlegg. Summen av disse utgjør din årskavalkade.
(Bloggåret begynte ikke før i april)
April: Vandaler knuste vinduer og brøt seg inn i bilen vår mens vi intetanende solte vinterbleke ansikter, drakk kaffe, spiste kjeks og spilte fotball på idyllisk gressmatte i Skjærgården.
Mai: Gleder: En mann som digger å grave, rake, luke, gjødsle, legge plen og klippe den.
Juni: Legg merke til dollartegnet i begge øynene på barnebarnet...
Juli: Hva er det som ligger der? (på bordet som skal dekkes til lettvintmiddag.
August: Ord og Ingenting har nå eksistert i snart fem måneder.
September:
Oktober: Ellen tagget meg - jeg svarer villig vekk:
November: Oppturer: - innløsning av gavekort fra kolleger (= fråtsing i egenpleie)
Desember: Jeg har akkurat latt meg fortelle at det berømte julebordparet var gift
1. Hva gjorde du i 2005 som du aldri har gjort før?
Åpnet nye rom i meg selv. Begynte for eksempel å blogge (takk for påminnelsen, Annema).
2. Holdt du nyttårsforesettene dine. Og vil du lage nye?
Ja, faktisk, men kan alltid bli flinkere. Mine nye forsetter er fortsettelser av fjorårets: Bli mer positivt tilbakemeldende til selv og andre.
3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
Mange, faktisk.
4. Døde noen som sto deg nær?
Heldigvis ikke.
5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Uffda. Bad travel year: Danmark…
6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Svaret følger naturlig av forrige spørsmål: flere utenlandsreiser
7. Hvilke datoer i 2005 vil du aldri glemme, og hvorfor?
Aldri glemme og aldri glemme... Det vil jeg nok, men kandidater er 5. juni – viktig prosjekt påbegynt og 19. november – fordi jeg ”døgna” på julebord, noe jeg ikke har gjort siden russetida circa.
8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Gode resultater for firmaet tross ganske store bransjemessige utfordringer.
9. Hva var din største nedtur?
Å møte meg selv i døra på et veldig viktig område i livet.
10. Har du vært syk eller skadet?
Njai.
11. Hva var ditt beste kjøp?
iPod, ny PC, Kenwood Major
12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Mange. Ingen nevnt ingen glemt.
13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Husker ingen andre enn meg selv. Symptomatisk! Hrmpf.
14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Hushold, klær (egne og andres), barnehage, sparekonto. Ingen veldig store investeringer i år
15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?
Tanken på tre uker ferie – sammenhengende – i juli…
16. Hvilken sang [artist] vil alltid minne deg om 2005?
Magnet, U2
17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du ...
a.Gladere eller mer nedstemt? Nedstemt, faktisk.
b. Tynnere eller tykkere? Samme
c. Rikere eller fattigere? Rikere (alt er relativt…)
18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Reise, lese, lytte til god musikk, være med venner, reise på tur, gjerne helt alene.
19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Gå på akkord med meg selv. Ha dårlig samvittighet.
20. Hvordan vil du tilbringe julen?
Med familien. God mat. Invitere mange venner på fest i romjulen. Nyttårsfest med gode venner.
21. Ble du forelsket i 2005?
Nei, jeg ble forelsket på åttitallet...
22. Hvor mange one-night stands hadde du?
Ubetimelig spørsmål til en gift kvinne... Ingen.
23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Jeg fikk i alle fall med meg Pride and Prejudice på DVD og det var en stor opplevelse – om enn nesten 10 år etter alle andre.
24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Jeg går ikke rundt og hater.
25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Hater(!) å være mainstream, men Vindens Skygge var virkelig leseverdig. En tid for alt av Karl Ove Knausgård. Det ser ut til at Modellen av Saabye Christensen også er ganske bra.
26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Magnet, Martha Wainwright (takk, Earlgrey)
27. Hva ønsket du deg – og fikk?
iPod, bærbar
28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
Ferdigstilt bad med badekar
29. Hva var årets beste film?
Sin City og Charlie og Sjokoladefabrikken på kino. Before sunrise og Before sunset på DVD
30. Hva gjorde du på bursdagen din?
Ja. Det var godt spørsmål. Ikke noe spesielt, er jeg redd.
31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Ja – altså iPod’en er en sterk kandidat.
32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Sort er basisfarge. Inkonsekvent. Mangler alltid noe.
33. Hva har holdt deg i mental balanse?
Alenetid, musikk, havet, A4 liv, mann og andre sparringspartnere, barna (selv om disse også får meg ut av balanse til tider), gåturer, trening.
34. Hvilken kjendis likte du best?
Nei det var vanskelig.
35. Hva i politikken har opprørt deg mest?
Den trasige valgkampen.
36. Hvem savner du?
Søstrene. Definitivt. Kom nærmere!
37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Ny mental sparringspartner
38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
"Det beste er det godes argeste fiende" - still learning.
39. En sangtekst som oppsummerer året ...
Dette burde være enkelt for meg som gjerne velger musikken ut fra teksten. Men det er ikke lett i år. Det begynner Comfortably numb fortsetter med Vertigo og ender med Still haven’t found what I’m looking for - litt flåsete formulert. Ellers er Velvet Belly sterk kandidat med "Fast and far away". Det var det året jeg ble så gammel, liksom.
Årskavalkade: Gå i bloggeoversikten din og fin den første postingen i hver måned i 2005. Post den første setningen i hvert innlegg. Summen av disse utgjør din årskavalkade.
(Bloggåret begynte ikke før i april)
April: Vandaler knuste vinduer og brøt seg inn i bilen vår mens vi intetanende solte vinterbleke ansikter, drakk kaffe, spiste kjeks og spilte fotball på idyllisk gressmatte i Skjærgården.
Mai: Gleder: En mann som digger å grave, rake, luke, gjødsle, legge plen og klippe den.
Juni: Legg merke til dollartegnet i begge øynene på barnebarnet...
Juli: Hva er det som ligger der? (på bordet som skal dekkes til lettvintmiddag.
August: Ord og Ingenting har nå eksistert i snart fem måneder.
September:
Oktober: Ellen tagget meg - jeg svarer villig vekk:
November: Oppturer: - innløsning av gavekort fra kolleger (= fråtsing i egenpleie)
Desember: Jeg har akkurat latt meg fortelle at det berømte julebordparet var gift
torsdag, desember 08, 2005
Lillian 4ever
For de uinnvidde; Lillian var Lokalpressens friske pust. Elsket og uglesett. Hun skrev små petit'er på dialekt i helgebilaget, men da dette gikk i penalet, var det jamnt slutt for dama som utleverte seg selv, sine venner, sin familie og - ikke minst - sin Kjære i ganske så gjenkjennelige små hverdagsbeskrivelser for oss rundt de tredve. Det ble startet en grasrotaksjon for å få henne tilbake i papirutgaven. Resultatløst.
Men dama vender tilbake som blogger - velkommen til Blog City, Lillian!
Men dama vender tilbake som blogger - velkommen til Blog City, Lillian!
Kollektivtraume
Jeg har ingenting imot kollektivtransport, selv om jeg dessverre ikke er noen flittig bruker. Det kan tvertimot være litt eksotisk å sitte med musikk på øret og iaktta omgivelsene eller lukke øynene og la være å merke seg med dem i det hele tatt. Tanken på at alle ansiktene har sin historie kan være besnærende.
Vel. Dagens 25 minutter lange busstur er såvidt igang, og jeg aner fred og ingen fare, for anledningen er Pink Floyd på øret og øynene er lukket. Men ai - hva er dette? Heftig forstyrrelse! Irritasjonsbarometeret stiger umiddelbart. Kilden til forstyrrelsen er ikke bråk. Ikke nøkkete busskjøring. Ei heller noen som absolutt skal presse seg ned ved siden av meg når halve bussen er ledig. Neida. Det forstyrrende elementet materialiserer seg som en ubehagelig lukt. En eim fra et annet menneske. Eimen av fett hår og uvasket kropp. Plutselig ser jeg alle fingermerkene på vinduet. Og merkene etter meget fett eller meget stylet hår fra dem som lener hodet sitt mot vinduet. Tyggisene som er klint til seteryggene. Bakteriene kravler formelig frem fra hver krik. Og det er 20 minutter igjen av turen.
Jeg er selvsagt så høflig at jeg ikke engang vurderer å flytte meg. Går i stedet av bussen to stopp før mitt egentlige og forbanner meg selv der jeg stolper meg hjemover med et nærmest patologisk behov for en dusj, ørti bag'er og poser, høye sko og gnagsår på begge hæler.
Godt at bussbillettene er så dyre og at det praktisk sett ikke er mulig for meg å busse i hverdagen. Så slipper jeg i alle fall å ha dårlig samvittighet for det!
Vel. Dagens 25 minutter lange busstur er såvidt igang, og jeg aner fred og ingen fare, for anledningen er Pink Floyd på øret og øynene er lukket. Men ai - hva er dette? Heftig forstyrrelse! Irritasjonsbarometeret stiger umiddelbart. Kilden til forstyrrelsen er ikke bråk. Ikke nøkkete busskjøring. Ei heller noen som absolutt skal presse seg ned ved siden av meg når halve bussen er ledig. Neida. Det forstyrrende elementet materialiserer seg som en ubehagelig lukt. En eim fra et annet menneske. Eimen av fett hår og uvasket kropp. Plutselig ser jeg alle fingermerkene på vinduet. Og merkene etter meget fett eller meget stylet hår fra dem som lener hodet sitt mot vinduet. Tyggisene som er klint til seteryggene. Bakteriene kravler formelig frem fra hver krik. Og det er 20 minutter igjen av turen.
Jeg er selvsagt så høflig at jeg ikke engang vurderer å flytte meg. Går i stedet av bussen to stopp før mitt egentlige og forbanner meg selv der jeg stolper meg hjemover med et nærmest patologisk behov for en dusj, ørti bag'er og poser, høye sko og gnagsår på begge hæler.
Godt at bussbillettene er så dyre og at det praktisk sett ikke er mulig for meg å busse i hverdagen. Så slipper jeg i alle fall å ha dårlig samvittighet for det!
onsdag, desember 07, 2005
Ventetiden omsider reddet
... på den sjette dagen i desember kom det vi hadde ventet på fra bokklubben i nesten to uker. Nå er det for alvor rødnisser og blånisser og hjertesteiner, blåbær og søtgrøt og kobolt, Jentungen, Guttungen og Kjælegrisen for alle pengene...Jaja.
Neinei.
Takk til familie og naboer som tok imot oss klokken 18 i vente-ventetiden!
lørdag, desember 03, 2005
High tech nostalgia
Lørdagskveld med radiofølge. Med duften av kolakake og salte mandler i adventpyntet hus, nytes radiolyden fra dette klenodiet – en Radionette Salong. I et drøyt år har møbelet fungert som barskap – mest fordi det har en skapdør som kan låses. Men for noen dager siden ble det endelig levert til en bekjent som er lidenskapelig radiomann. Han fikset og støvsuget og ordnet det slik at møbelet nå har fått tilbake sin opprinnelige funksjon. FM stasjoner kjøres gjennom en lommeradio, og vi kan sågar spille mp3-filer via iPoden. (Det skulle oldefar og oldemor visst!)
Det er egentlig betimelig at kveldens Musikkteater på P2 handler om objektet for min ungpike-fascinasjon; Marilyn Monroe - vakre, triste jenta.
Soundtrack: Through with love og My heart belongs to Daddy
fredag, desember 02, 2005
Litt imponert nå!
Jeg har akkurat latt meg fortelle at det berømte julebordparet var gift.
Med hverandre!
Scenario 2030:
Bestemor og bestefar tar frem scrap-boken med utklipp fra VG, Dagbladet og Fædrelandsvennen mandag 28. november 2005 samt opptak fra nyhetssendingene på tv og radio samme dag, mens de melder med dårlig skjult stolthet i stemmen:
- Det der, barnebarnet mitt, det var oss!
Med hverandre!
Scenario 2030:
Bestemor og bestefar tar frem scrap-boken med utklipp fra VG, Dagbladet og Fædrelandsvennen mandag 28. november 2005 samt opptak fra nyhetssendingene på tv og radio samme dag, mens de melder med dårlig skjult stolthet i stemmen:
- Det der, barnebarnet mitt, det var oss!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
