For de uinnvidde; Lillian var Lokalpressens friske pust. Elsket og uglesett. Hun skrev små petit'er på dialekt i helgebilaget, men da dette gikk i penalet, var det jamnt slutt for dama som utleverte seg selv, sine venner, sin familie og - ikke minst - sin Kjære i ganske så gjenkjennelige små hverdagsbeskrivelser for oss rundt de tredve. Det ble startet en grasrotaksjon for å få henne tilbake i papirutgaven. Resultatløst.
Men dama vender tilbake som blogger - velkommen til Blog City, Lillian!
torsdag, desember 08, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
... og sannelig har dama klart å skape diskusjon! Mest om seg selv og sin penn riktignok...
Jeg var også en av dem som syntes høydepunktet i helgeblekka var Lillians petit. Nå grubler jeg på om det er lurt å ta med den samme "pennen" inn i bloggeformatet, eller om dette krever litt andre virkemidler. Og, ikke minst, en annen grad av interaktivitet mellom forfatter og lesere.
Når det er sagt, så er det jo utrolig hva enkelte kan få seg til å sette ned på et kommentarfelt i en blogg. Det kunne nesten ha vært gjenstand for en hel forskningsdisputas i seg selv..
Men la nå dama i anstendighetens navn få litt tid til å finne "bloggeformen" i alle fall.
PS: Det siste var til de rabiate kommentarspammerne på avisbloggen selvsagt, og ikke myntet på deg :o)
Jeg var ikke den største fan'en hennes i begynnelsen, men etterhvert moret petitene meg stort. Alltid spennende om man kunne kjenne igjen noen, en fest, en historie...
Jeg er også spent på om overgangen til bloggformen kommer til å fungere - i alle fall med alle disse merkelige kommentarene. Må da være en avis-blogge-kommentar-sjanger som man sjeldnere(?) ser i resten av bloggebyen?!
Legg inn en kommentar