Skriv om noe som betyr noe for deg som du ønsker at også skal bety noe for andre. Skriv på en slik måte at du kanskje kan "omvende" eller opplyse en sjel eller to.
Skrev Delirium for noen dager siden. Og jeg har tenkt.
Denne øvelsen viste seg vanskelig for en Vekt. Det er ikke det at jeg ikke mener noe. Absolutt ikke. Det er bare det at jeg er så forbasket flink til å se en sak fra alle sider på en gang. Det ligger ikke for meg å misjonere min holdning til forbrukersamfunnet (til det er jeg for inkonsekvent), eller for en tv-fri tilværelse (jeg ser godt verdien, nytten og hyggen), eller stå på barrikadene for offentlig støtte til assistert befruktning (jeg forstår at det er lett å snakke om adopsjon som de ufrivillige barnløses eneste etisk riktige og sammfunnsøkonomiske løsning hvis man ikke selv har kjent på behovet for å få kroppen til å virke), eller for god litteratur i stedet for søppel a la sagaen om det irriterende berømte Isfolket (jeg ser jo at jeg fort skyter meg selv i foten når det finnes andre som er langt mer highbrow enn meg selv).
Denne evnen til å balansere alt i et nullpunkt er imidlertid også min achilleshæl. Den hindrer meg. Av og til utsletter den meg. Så akkurat nå benytter jeg Deliriums oppfordring til å fortelle meg selv og alle andre trygghetssøkende, sikkerhetsorienterte perfeksjonister at det beste er det godes argeste fiende.
Makt i disse bloggende hender, Delirium? Kanskje ikke makt i konvensjonell forstand. Men ordets makt har jeg aldri tvilt på. Det skrevne. Det tenkte. Det uttalte og kommuniserte. Ord kan stimulere. Bygge opp. Endre og forvandle. Mine ord skal ikke overtale. Misjonere. Proklamere. Provosere. Men kanskje kan de ha en annen positiv effekt i mindre skala? Om ikke annet, så for meg selv?
5 kommentarer:
Også som en vekt forstår jeg akkurat hva du mener om det å *mene* noe. Det er lett å se en sak fra alle sider, og det skal mye til før jeg setter meg ned og virkelig mener noe helt bestemt i misjonerende forstand.
Jeg synes det er en god egenskap dette med å kunne se flere sider på en gang, og det å ikke tilbringe livet med å forsøke å overbevise folk til å mene noe bestemt (selv om vi trenger den typen mennesker også).
Jeg likte veldig godt betraktningene dine, og er glad for at mitt lille impuls-meme kunne bidra til dette blogg-innlegget her.
Ble ikke helt det jeg hadde tenkt da jeg begynte, men... Sånn er det. Oss vekter imellom. Måtte linke deg, jeg.
"Begge sider har litt rett" har vært mitt slagord siden jeg så det på TV (på en plakat i forbindelse med anti-porno-demonstrasjoner utenfor en visning av Deep Throat)for noen år siden. Har lett for å argumentere på den andre siden av den jeg snakker med, og kan derfor sikkert ofte oppfattes som vrangere enn jeg egentilg er. Ofte vil jeg bare prøve ut argumenter og være sikker på at alle sider av saken blir belyst.
Men jeg er ikke Vekt, altså. :)
Kanskje jeg tar memet ditt videre, det var en god idé. Må tenke litt på det.
Har lett for å argumentere på den andre siden av den jeg snakker med, og kan derfor sikkert ofte oppfattes som vrangere enn jeg egentilg er.
Haha, Anne, du er ikke vekt, nei! En vekt (i alle fall en jeg kjenner ganske godt, nå skal man jo ikke generalisere) har vel lettere for å være enig med den h*n snakker med...
Og du - ta dette memet til Delirium videre - jeg ser frem til å lese akkurat dine tanker rundt dette! :)
Utfordringen og oppfordringen går herved ut til alle!
Så hyggelig å bli linket til :)
...som minner meg på at linkelisten min har stort behov for oppdatering. Vel - det blir nok en stund til. Er en makelig anlagt vekt...
Og så napper jeg "nyttårsmemet" ditt nedenfor. Fint med tilbakeblikk.
Legg inn en kommentar