No Logo

I helgen har jeg avlagt Tigerstaden et litt for kort besøk. Disney on Ice var anledningen, og ja. Jeg var advart og sunt skeptisk, men ikke godt nok forberedt likevel.

Årets show handlet om prinsesser som får sine ønsker oppfylt. Altså prinsesser som får sine prinser. Askepott. Tornerose. Belle. Ariell. Snøhvit. Jasmine. Enerverende, egentlig, jeg merket at jeg vred meg litt i stolen, og kanskje var det underbevisstheten som styrte oss mot en overdose av Pippi på dvd i bilen hjem dagen etter? (Helt fånyttes for øvrig. På direkte frågan svarer min egen lille prinsesse helt kontant at hun mye heller vil være Askepott enn Pippi.)

Disney er Disney, og showet var selvfølgelig storslått. Man opererte imidlertid med særdeles slett oversettelse til tider. For eksempel sa Askepotts gode fe : - Nå, nå. Første ting først. Hæ? Jada, jeg skjønner. First things first. Men det er da ingen som sier "første ting først" på norsk?! Ungene lot seg selvsagt ikke merke med slikt, og det var jo tross alt for deres skyld vi var der, så jeg gremmet meg i stillhet.

Men de lot seg raskt distrahere av helt andre ting enn selve showet, nemlig alle effektene som blinket og snurret i hendene på annenhver unge i Spektrum. Bare ti minutter etter at showet var i gang, kom første napping i ermet: - Mamma, jeg vil også ha sånn prinsesse som lyser og snurrer!

I pausen tenkte jeg at vi kunne sjekke ut disse effektene. Da oppdager vi det fatale; en av lommebøkene våre er søkk vekk, og vi har 100,- i cash. Det er krise, skjønner vi, når vi kommer ut i lobbyen:

- Program? 130,-
- En bøtte popcorn? 100,-
- En snurrende prinsesse med lysende blomstertentakler? 180,-
- En gjennomsiktig slush-is (som smakte sukkervann med konditorfarge, noe det nok også var) i Langbein-/Prinsesse-beger? 95,-

Og selvfølgelig langt dyrere effekter som kostymer og lysende tryllestaver, diademer og slør til ublu priser. Etter denne rekognoseringsrunden i lobbyen var jeg hjernevasket; jeg ble sint på ungene når de maste og jeg ikke hadde anledning til å kjøpe søpla, og irritert fordi Disney ikke tok kort(!).

Så ble jeg provosert. Vi fikk etter hvert forhandlet oss frem til at det var greit med en is på deling til de to små. Da jeg pent spurte om å få en skje ekstra i anledning den finansielle situasjonen og to molefonkne barn, ble jeg avkrevd 30,- for denne. Jeg holdt på å slippe is-kruset i bakken ble en særdeles muggen kunde. Isen var endatil komplett umulig å spise, minst halvdelen havnet på golvet og vi skjønte med ett hvorfor dette virket som smurt med Karlssons; det hadde vært matiné-forstilling tidligere på dagen.

Alt i alt var dette selvsagt en rosa prinsesse-opplevelse for de små, og noen vil vel si at jeg fikk som fortjent ved å kjøpe billetter til en slik forestilling. Jeg sitter i alle fall igjen med en emmen smak i munnen, og jeg må bare innse at jeg ikke hadde peiling på hva jeg gikk til. Nå vet jeg; mer kynisk markedsføring rettet mot barn skal man jammen lete lenge etter!

Litt ironisk, egentlig. At jeg også kunne vært på Edderkoppen denne kvelden...