I yngre år var oppfatningen også at langt hår kunne man ha til man var toppen tretti. Jeg levde som jeg snakket, og hårkanten krøp derfor oppover etterhvert som tjuefire ble tjuefem og tjueseks. Jeg klippet til slutt håret kort-kort og bleket det platinablondt. Deretter ble jeg rødhåret for en periode.
Men mennesker, moter og oppfatninger endres underveis, og da jeg var 33 var håret mitt blondt igjen og deler av det så langt som det aldri hadde vært.
Langt, flott hår er nydelig, og jeg kan gjerne stå og beundre en bølgende, tykk manke i kaskader nedover en rygg. Men det følger en viss forventning med et slikt baksideinntrykk. Man ser automatisk for seg en Giselle.
Her om dagen så jeg en vanvittig manke komme flagrende inn på flytoget. På avstand og med ryggen til tenkte jeg - wow. Men da damen snudde seg, viste det seg at hun var atskillig eldre enn først antatt, og da jeg kom enda nærmere, skjønte jeg hvorfor håret så så ungt ut på avstand: Extensions. En mass og med feste fem cm for lavt. Og plutselig ble voksne damer med langt hår ganske ufikst igjen.
Mitt råd vil være å beholde manken til den falmer. Så finner man en dyktig frisør. Cut your losses.
12 kommentarer:
Hmmm....kanskje jeg klarer det når tiden er inne?? Men foreløpig nekter jeg å klippe meg, selv om jeg har passert 40. Har nesten alltid hatt langt/halvlangt hår. Og jeg liker håret mitt godt, det er tykt og med naturlig fall. Ingen grunn til å kvitte seg med noe man er fornøyd med.
Og jeg kjenner at jeg iler til for å si at jeg på ingen måte mener at damer på førti må ha kort hår!
Men selvinnsikt bør de ha. I så måte stoler jeg hundre % på din sådan, Skorpionkvinnen. :)
Jeg kommer nok ikke heller til å ha ørekort hår når jeg er førti. Been there, done that! Men det finnes heldigvis mellomting!
Takk for det, Alliene, jeg får håpe selvinnsikten også er tilstede når jeg virkelig trenger den ;-)
Kremt, langt hår all over på åtti/nittitallet, Alliene? Jeg sier; respekt. Var du ikke en av oss som tupperte panneluggen høy for så å legge den fint over til den ene siden - okke som om luggen var kort eller lang? Litt a la Kate Gulbrandsen?
Jeg kjente jeg grøsset litt nå av gamle hårminner.
Dette temaet vil jeg helst ikke si noe om..
BM: Selvinnsikt.
EG
EG: Tenkte meg kanskje det. Haha... :)
Åjoda Anett, jeg har min karriere med "brødskalk" på toppen, jeg...
Senere var det jo helt glatt "inntilhår" som gjalt. Gjerne med et par fjoner gnidd inn med gelé fallende ned i ansiktet. Som et annet klypedyr.
Alliene; hehe, den hadde jeg ikke gitt. Men permanent - oh yeah. Og også en slags form for hockeysveis for jenter. Det var den tidn ejg tok affære med saksen selv, og resultatet ble at jeg så ut som en sopp på hodet.
...og jeg fikk plutselig følelsen av at jeg burde gå litt oftere til frisøren. Mitt hår er nemlig som ditt, Alliene: Det blir ikke veldig mye finere etter som det vokser lengre.. Og siden jeg ikke er spesielt kjent for å frekventere frisører i særlig stor grad (sånn ca en gang hvert halvår), så er det kanskje en liten påminner om at det er greit å gå LITT oftere..;-)
Nå har jeg faktisk bestilt klippetime til 650,- kroner (før jeg starter i ny jobb seff') - og jeg håper at jeg for en gangs skyld skal komme ut fra frisøren med rett lugg og passe oppklipp rundt ansiktet i stedet for hakkete lengder og skjev lugg som er "normalt". Det skal ikke være lett å ha verdens retteste hår.
Look on the bright side, Delirium - du slipper å kjøpe rettetang...
Haha Gro, en gang i halvåret er ikke særlig sjeldnere enn meg. Kanskje 3 ganger i året? Men da er det full pupp!
Det har du sannelig rett (ha ha)i. Rettetang har aldri helt vært noe jeg har sett etter nei!
Og så kom jeg på at min svigermor er nesten 60 og hun har langt, blankt fyldg hår nesten til rumpa. Det er helt nydelig, og et godt eksempel på at man alldeles ikke burde klippe seg bare fordi alderen ikke er 27 lenger!
Delirium - hun svigermora di må være unntaket som bekrefter regelen... *imponert*
Legg inn en kommentar