Fakta:
- deilig høstvær – dvs frostnatt og minusgrader kombinert med strålende sol. Klart og kaldt - det er noe for en høstelsker, det!
- Fikk unnagjort et par kjipe personalsaker – én som bunnet ut i opphør av arbeidsforhold og en annen som endte med ufrivillig redusert arbeidstid. Med akseptabel utgang. Alt er dog relativt – se under.
Undring:
-Hver dag går jeg gjennom sentrum. Og hver dag blir jeg overrasket over hele familier som trosser kulde og regn og sitter ute, riktignok under halvtak, og spiser middag. Årsaken er enkel: Røykeloven. Foreldrene velger altså å utsette ungene sine for middagsspising (eller hva man skal kalle daglig inntak av pølser og pommes frites) med fingervanter og passiv røyking. Bedre det er i friluft enn i røykfulle lokaler, bevares. Likevel; fenomenalt….
-I Norge lønner det seg ikke å jobbe. Rent økonomisk er det, ifølge aetat, bedre å motta dagpenger enn å takke ja til deltidsarbeid. Herlig…
Dilemma:
Skal en ihuga julekalender-motstander (typ hjemmelagd med 24 innkjøpte gaver) gi etter for presset i år? Jeg har holdt igjen og vært skeptisk til en utvikling som går mot at ungene skal ha julekalender til de flytter hjemmefra og gjerne enda lenger og der trenden går mot at de blir skuffet hvis de får noe sämre enn en CD pr dag.
Men unger uten TV og julekalender - hva skal det bli av dem? Jeg sysler med tanken om å lage en familie-adventskalender med en kombinasjon av gaver, aktiviteter, gjøremål. Det kan godt være en tur på McD's (fikk akutt behov for å klatre ned fra alternativ-pidestallen nå). Men først og fremst må jeg komme over prestasjonsangsten når det gjelder kreativ utforming. Jeg googlet ”julekalender” , og ja – det fantes tips. Men det stopper for meg når det står ... og så tar man et stort farget ark og tegner 13 små hus og 1 kirke… osv… Tegne?! Argh! Tips for kvinne med 10 tommeltotter mottas med takk!
Jeg hørte forresten om noen jenter på 10-12 som laget kalender til foreldrene sine. ”I dag rydder jeg etter middag”, "I dag vasker jeg badet". Jeg synes det var så flott!
16 kommentarer:
Nå aner jo ikke jeg hvor store barn du har, eller hvor mange, men hvorfor ikke gjøre det enkelt?
a: Hvis du har flere barn kan de bytte på å få pakke slik at det blir 24 pakker på deling, evnt med unntak for julaften hvor de kan få en hver.
b: hvis du har et trau eller en litt fin bakebolle eller lignende kan du fylle den med pakkene
c: kjøp gardinspiral og spenn opp på veggen mellom to spiker. Fest papirposer med klesklyper på denne, en pose med liten ting i for hver dag, nummerer posene eller la vær. Pynt dem med juleklistremerker, eller la vær :o)
d: hvis du har lite barn kan det være en idé å kjøpe et eller annet som tilsammen blir noe større. Min datters første julekalender besto av en hel masse plastdingser som så ut som C-er. Disse kunne bygges sammen til en lang lenke, eller til noe annet merkelig som passet for små fingre
e: litt større barn: kjøp lego og gi litt hver dag slik at resultatet blir noe gjevt som kan bygges mens vi venter på selve julaften
Nå var det i grunnen litt tomt i hodet mitt her - men jeg har alltid levd etter at det er bedre med noe som kan brukes enn med 24 ting som er bare rusk og rask og lager rot :o)
Årets dilemma for meg også. Gutten vår på 4 1/2, snart 5 i desember, gleder seg slik til adventskalenderen.
Jeg er motstander av å bruke masse penger på slike billige "donaldblad-ting" som blir ødelaget etter en dags bruk, så i fjor lagde vi en sjokolade og smålegokalender. Etter et par-tre dager hadde poden skjønt tegninga og etter å ha pakket opp pakken utbrøt han: "Åja, lego nu igjænn!" Og det må nevnes at han elsker disse plastikktingene som følger med Donald Duck-bladet hver uke. Så jeg er litt i villrede.
Når det gjelder kalenderutforming: Ta ei pappeske - gjerne en boks for A4-kopipapir - kle den med julepapir. Pakk inn alle gjenstandene og knyt et rødt silkebånd rundt som henger utfor kanten. Legg på lokket. Når dagen(-e) kommer lar du ungen(-e) velge seg et bånd som de holder i til du har tatt av lokket, og så kan de fiske ut den pakken de har valgt.
Hmm.. Til det med dagpenger: Disse blir jo vanligvis regnet ut som en viss prosentandel av det man tjente i tidligere jobb. (Ca 60-70% avhengig av forsørgertillegg osv, og som man betaler ordinær skatt av)
Ut i fra dette er det jo ingen bombe at det økonomisk vil "lønne seg" med en såpass stor prosentandel som dagpenger i forhold til en deltidsjobb på 40-50% stilling.
Nå har man jo dagpengene bare en avgrenset periode (var ca 2 år - usikker på om det er forandret i det siste), og dessuten mister man dagpengene dersom man blir tilbudt jobb og takker nei. (I teorien i alle fall)
Konklusjon: Vitsen med dagpenger er jo at man skal klare seg økonomisk i en overgangsperiode til man er i jobb igjen, de er ikke ment som noen sosialstønad, som er en helt annen diskusjon. Det virker derfor urimelig for meg at dagpengesatsen skal ligge så lavt at man må prostituere seg eller starte en forbryterkarriere for å få endene til å møtes, dersom man ikke kommer fort nok i jobb.
Jeg har kort sagt litt problemer med å få tak i poenget til AETAT her, iom at dersom du ikke har jobbet, eller ikke kommer i jobb innen max to år, så får man null og nix (hvis vi prater dagpenger og ikke sosialhjelp) Har du en link til dette?
Takk for gode julekalender-tips - jeg skal nok komme med fyldig rapport når jeg har funnet ut av dette!
EarlGrey - det er helt klart mer lønnsomt å gå 100% på dagpenger enn å jobbe 50%. Men det finnes noen regler for at man kan få dekket f.eks. 50 % av dagpengene hvis man kan dokumentere at man får redusert arbeidstiden ufrivillig. Det var her en viss etat nektet å utvise skjønn. Vedkommende hadde jobbet fullt i ca 1,5 år - likevel ble det beregnet et snitt av de 3 siste årene, slik at vedkommende for å få støtte ikke kunne jobbe mer enn 13 timer pr uke for å få dekket opp resten. Noe som faktisk var umulig i denne jobben. Det var 50% eller ingenting. Valget blir da å si opp for å beholde dagpengene. Forstå det den som kan. Jeg har ingen link, men et tlf nr til en konsulent som jeg skal ringe etter at de har regnet på saken en gang til. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette MÅ være feil!
du er ute etter noe enkelt, gøy, relativt pent (siden du ikke vil ty til tegnestiftene) samtidig noe som signaliserer en familie som ikke går på denne kommersielle utfoldelsen vi ser ellers. stemmer det? i så fall: kjøp gammeldagse kremmerposer, rød tråd og en sprittusj. tror hansen og co har hatt slike poser. så skriver du på 1-24 med store tall på posene. putter oppi lapper med godheter, oppgaver, overraskelser eller rett og slett en liten ting. og henger dem opp med råd tråd. kanskje ikke verdens mest inovative kalender, men dog lettvindt, dekorativ og spennende for barna.
finnes mange gøye oppgaver å ta del i: hogge juletre, for ikke å si pynte juletre, besøke besteforeldre med nybakte boller, lage band i spillerommet :), gå julebukk med ho mor, lage grøt til nissen, tegne julekort sammen.. ja her vrir hjernen ut av seg, kan du se. hm.. tror egentlig uansett med din omtanke at det kommer til å bli veldig gøy for de små!
lykke til!
a
Julekalender er mitt årlige mareritt. Anbefales egentlig ikke.
Jeg har også unngått disse pakke-kalenderne. Synes det er en uting at ungene skla få presanger før jul. Tvillingene på 9 får hver sin sjokoladekalender (en uting det også, men de får den lille biten etter maten), og en felles tv blåfjellkalender, eller hva det nå er som går på tv.
(Noe som selvsagt ikke er aktuelt for deg)
Jeg tenker at forventnigene til jul kan foregå med å glede seg til jul, forberede jul, ikke alltid å få.
Ungene hadde forresten laget klippekort på skolen i fjor, med 24 tjenester. De hadde 5 klipp hver med -massere mamma eller kile henne på ryggen.
Toppers!
Jeg leser med undring at jeg ikke er alene med min skepsis til pakkekalendere! Det gleder meg. Og det samsvarer ikke helt med den tradisjonen min omgangskrets forfekter.
Mine to barn er tre år gamle, så egentlig kommer et eventuelt kalenderpress fra helt andre steder enn fra dem. Men jeg er glad i jul og advent, så jeg ønsker å markere det på et vis. Derfor gleder jeg meg til å meske meg i alle de gode tipsene her. Jeg lover foto-doku når den tid kommer!
Og frk. Hansson - det kan meget vel hende det blir julekalender i tv-format hos oss også. I alle fall hvis det kan fremskaffes på DVD ;)
Enig i at en "viss etat" burde kunne utvise større grad av skjønn, og jobbe etter det overordnede målet, som må være å få folk i arbeid igjen så raskt som mulig.
Har også vært borte i stivbeinte saker fra den kanten, der man kommer med egne ideer til sysselsetting, men nærmest må skrinlegge disse pga at de ikke "passer inn" i systemet til etaten, og dermed blir økonomisk harakiri.
Det virker ellers som om AETAT for alvor har beveget seg bort fra å være en formidler av jobber (det passer forsåvidt inn med den generelle utviklingen i jobbmarkedet), og har blitt mer og mer en destruktiv byråkratikvern som helst vil plassere mennesker i båser etter hvilke økonomiske tiltak de kommer inn under. Sørgelig utvikling...
Nå skal det sies at jeg har eksempler på at dagpengestøtte fra AETAT har vært med på å hjelpe nye bedrifter på fote i en startfase, så bildet er litt mer nyansert..
Har også overhørt uttalelser fra ansatte om at "..er enig i at dette er stivbeint og urettferdig, men slik er regelverket - vi liker det ikke vi heller.(!)"
Og enig med deg; det bør absolutt lønne seg å jobbe, deltid eller ei, framfor å gå på dagpenger. Håper det løser seg i den aktuelle saken!
men dersom du er en ihugga motstander, og presset kommer fra voksne rundt, hvorfor da ikke stå i mot med et smil!
a
Earlgrey: Jeg har et veldig ambivalent forhold til aetat. Jeg er veldig for at vi skal ha et system som hjelper folk i livets overgangsfaser, men i mitt virke ser jeg at reglene blir håndhevet på ganske rigide (og fordyrende!) måter noen ganger. Sa du jobbformidling? Nei - det er det slutt på. Med mindre du har vært ledig så lenge at du snart kvalifiserer for andre tiltak, kommer det sjelden eller aldri noe tilbud fra den kanten. Så noen serviceetat er de ikke lenger - ikke etter at de fikk nei til å drive kommersiell bemanningsvirksomhet. Nå svartmaler jeg litt - jeg vet at det er avdelinger innen etaten som jobber svært aktivt og konstruktivt for å få mennesker ut i jobb.
Annema - jeg har stått imot presset i to år, med et smil, men du skjønner det: I fjor da jeg for første gang feiret jul i eget hus, kom julehøytids-elskeren i meg ut av skapet - ganske overraskende... Så nå har jeg faktisk lyst til å markere ventetiden - dog på en mer ikke-kommersiell måte... Jeg tror jeg må ta meg en tur på Hansen et co! ;)
Jeg tror jeg må være uhyre gammeldags, lite politisk korrekt og et dårlig kvinneforbilde - for jeg rett og slett KOSER meg når jeg pakker inn 24 overraskelser til jenta mi. Hun fortjener hver og en, for å si det sånn - og hun er definitivt ikke bortskjemt med å FÅ ting - så jeg nekter å ha dårlig samvittighet.
Måtte bare få sagt det!!!!!
JULEKALENDERREGNSKAP
Det er mens jeg pakker inn gaven for
1. desember at
tanken slår meg:
Jeg ofrer gjerne julebordsantrekket for deg!
Jeg kan snuble litt i vinter
i nedslitte sko
for at du skal få gave også 2. desember.
Jeg kan stå over kjærlighetsreise, sex og
sene frokoster
for dine pepperkakeformer 3. - 4. og 5. desember
og kinobesøk er vel strengt tatt luksus?!
6. desembers aketur med morfar er definitivt viktigere!
Jeg dropper
nyttårsball, treliterkartongen med Gløgg-vin og skoene med paljetter,
tenker jeg
mens jeg møysommelig pakker inn
et bilde av pappa, en terning i rosa glass
og engleglansbilder i silkepapir -
og jeg smiler og vet
at 7. 8. og 9. desember blir gledesdager!
Og 10. desembers lavendelduftende talglys
er vel verd en dag med fiskepudding istedet for takeawaysushi!
Jeg trenger ingen ny kjøkkenmaskin!!
Jeg håndsveiver gjerne hyse og lyr til fiskekakedeig
som du kan nyte nystekt på den hjerteformede tallerkenen
du vil få 11. desember.
12. og 13. og 14. desember
gleder jeg meg til
vi skal boltre oss med glitter,
maling og glanspapir
som jeg falt for i butikken der jeg egentlig skulle ha kjøpt meg
en almanakk for 2005!
Og den 15. desember
skiter vi i eventuelle tannlegeregninger
og mesker oss med en STOR pose Marshmallows.
Det synger i hodet mitt -
Hva er vel ett sett med silkeundertøy satt opp mot
smilet ditt når du pakker ut OleBrum den 16. desember
og Tussi og NasseNøff den 16. og 17?
Og vi nærmer oss jul og
jeg tenker at det er unødvendig med ny leppestift og rouge!
Det er bedre at du får dufte godt av calendula-såpe den 18. desember
og lukte passe syntetisk strawberry den 19.
Og askepottkrem for kvinner som har passert 40 er bare tull, men
du trenger en liten reisepakning med Weleda barnekrem -
og den ser fin ut i rødt papir den 20. desember.
Jeg behøver ikke ny mobiltelefon eller wap
Jeg greier meg lenge på 56 kvadratmeter
så lenge du kan pakke ut de nydeligste figurer i tre
og lage julekrybbe 21, 22 og 23. desember
Og på juleaften skal vi sette fram
selve Maria og Jesusbarnet
du og jeg
og tilbringe de stille dagene med alle våre kjære
helt gratis
-------
(nja....trekker litt tilbake det jeg skrev om 3. - 4. og 5. desember da, men skitt au ;))
Et tips er uansett og pakke inn ting en likevel kommer til å få bruk for i desember - tulla mi blir like glad for en limstift eller røde servietter som noe annet! Poenget er spenningen med å pakke opp.......
Vakker oppsummering, Marte. Jeg skjønner hva du mener. Jeg gjør faktisk det! ;)
Jeg har ingen barn, men synes at julekalender er en fin-fin ting! Det er mange år siden noen lagde kalender til meg, men jeg handler meg en full med sjokolade.
Til samboeren min har jeg malt en treeske med fin lås og pyntet med gullstjerner. I den havner det små pakker med tall på - smågodteri på ukedagene og en større gave på søndag. Det viktigste er ikke at det oppi skal være noe veldig fint, men at det er spennende å pakke opp, og kanskje noe man vil ha bruk for.
Så lenge jeg kan huske har jeg elsket julekalendere. Men er ikke spesielt fingernem - så det blir alltid enkel utforming. Men det er fint det også.
Dessuten tror jeg skomakergata har kommet på dvd hvis du vil vise den for dine små.
Jeg skal umiddelbart sende foreldrejulekalenderideen til mine to mindreårige søstre som fremdeles holder til hjemme hos mor og far. Det har foreldrene fortjent!!!
Og skal faktisk innføre den samme hos meg selv når jeg får barn. Sånn om det var helt normalt.
Hele året faktisk. No questions asked fra ungene. Hmmm for en fantastisk idè?
Min mor sydde et "hus" til oss, med 23 vinduer og en dør (julaften). Vi fikk stort sett et drops eller viskelær eller noe sånt. Det funka bra, og jeg tror alle kan sy hus. Bare du har symaskin, da. Det var helt endimensjonalt.
Legg inn en kommentar