søndag, oktober 09, 2005

I mindretall - igjen

Er jeg den eneste som i disse dager ikke har full oversikt over onkler, tanter, venner, bekjente, naboer, venners venner osv mtp likningsåret 2004? Mens forbausende mange nordmenn klør i tastefingrene og fråtser i skattelisteinnsyn, sitter jeg her og er i mindretall. Igjen.
Joda. Jeg blar igjennom listene i lokalavisen. Titter nysgjerrig etter kjendisnavn i tabloidene. Undrer meg over millionlønninger i Se&Hør og Tv2. Men å sjekke folk jeg kjenner via nettet; se det kunne rett og slett ikke falle meg inn. Når jeg så høylydt og bastant forfekter mitt synspunkt på denne tittermentaliteten i sosiale sammenhenger, blir det mye skraping med føtter og blikkviking, så jeg har absolutt innsett min minoritetsstatus.
Spørs om jeg ikke snart må bite i gresset og innse at det er jeg som er unormalt og muligvis misforstått høflig.

8 kommentarer:

Anja sa...

Jeg hverken googler på navn eller sjekker skatten til venner, bekjente og familie. Dette kommer jeg aldri til å begynne med -- hvis det er noe jeg vil vite, så får jeg vel spørre. :) Men i mindretall, det er vi.

sibirspurv sa...

Jeg er også i mindretall da, tror jeg. Jeg vet ikke engang hvor man finner disse listene. Visste knapt nok at de var lagt ut. Jeg er ikke den nysgjerrige typen - når det gjelder økonomi, i det minste.

othilie sa...

så får vel "flertallet" uttale seg... Jeg skrev jo om det. Joda, det er skammelig...

Kanskje sier inntekten noe om deg, kanskje ikke, det siste er viktig å ha med seg. Jeg spør hva folk driver med og tjener, jeg altså. Ikke fordi jeg syns det er viktig at du gjør noe men det er en måte å lage seg et mer nyanser bilde av en person på, å se for meg hva de driver med når de ikke tørker snørr i sandkassen eller sitter og hyler ekstatisk på en pub etter fire øl. For meg er det hele utrykk for et ønske om å la all den informasjonen som er tilgjengelig om deg, offentlig tilgjengelig eller via deg selv få være med. Det er ikke en kjempeviktig ting men den er forsåvidt interessant.

Vi vil så gjerne definere oss selv uten hjelp fra andre instanser enn oss selv og det vi velger å gi. Jeg for min del skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å forholde seg til sin egen inntekt og hvorfor den er så privat. Joda, jeg ser problemet med å stå frem som både "fattig" og "rik" men i min lille boble så kan du være hva du vil hvis du i tillegg er hyggelig, oppegående og åpen. Jobben du har eller ikke har og inntekten din er med på å definere den du er og legge begrensinger eller utvide ditt handlingsrom så jeg syns det er ok til en viss grad å finne frem sånn informasjon. Jeg må ikke dele med deg at jeg vet hva du tjener akkurat som jeg ikke må dele med deg at en av våre felles venner har sagt til meg at hun syns du ikke er noe særlig flink med unger og er lat. All informasjon man mootar må behandles klokt og med omtanke.

Jeg leser ikke Se og Hør, jeg samler ikke autografer og blir ikke veldig opphisset over å møte hverken kjendiser jeg eventuelt måtte ha sansen for eller motsatt. Jeg er ekstremt lite opptatt av ting som i merkeklær og kvalitetsmerker innenfor alle andre forbruksvarer og statussymboler vet jeg knapt hva er. Men jeg syns ikke det er så veldig alvorlig at jeg søker opp inntekten din på nettet eller eventuelt spør deg rett ut. Jeg bruker den ikke til å produsere store og kanskje feilaktige antagelser om deg og dine. De er en liten perifer brikke i mitt puslespill av deg. Men du liker det altså ikke? Hvorfor det?

alliene sa...

Nei, Othilie (og jeg hadde ikke lest innlegget ditt før jeg skrev), jeg liker det ikke. Jeg føler meg eksponert.

Jeg kan nemlig gjerne fortelle deg hvor mye jeg tjener hvis du spør. Men at folk søker meg opp og finner ut at jeg er en Hvermansen, er i seg selv ingen big deal for meg personlig. Jeg driter i om folk jeg kjenner på død og liv skal vite hva jeg tjener, men foretrekker definitivt at de spør meg face to face.

Det jeg undrer meg over i innlegget er at folk flest (for det gjelder garantert folk flest) ikke har den samme sperren jeg og noen flere, later det til, har for å gjøre slikt! Jeg søkte opp meg selv en gang i fjor på et eller annet nettsted. Selv da følte jeg meg dum. Jeg har som sagt skjønt at jeg er unormal i så henseende.

Jeg kan uansett ikke se at denne tittermentaliteten har noen annen funksjon enn å stille en eller annen nysgjerrighet som jeg altså rett og slett ikke har det i meg å forfølge. Klart jeg er nysgjerrig jeg også - jeg skal ikke glorifisere meg selv på noe vis. Jeg er også for åpenhet rundt listene, men hadde foretrukket at de var mindre tilgjengelige enn i dag.

Takk for innspill og ærlighet - alltid spennende med kontraster.

Frk. Hansson sa...

Akkurat skattelistene finner jeg litt spennende. Uten at jeg har gode argumenter. Rødmer ikke over å innrømme det. Ellers er jeg nok mindre interessert i slikt enn deg til og med. I år var det forfattere jeg gjorde et lite søk på. Kan opplyse deg om at krim er sjangeren man bør velge å skrive hvis man vil bli rik.
:-)

AnneMa sa...

hei. jeg var her. linket deg opp nå. du skriver bra! bare ikke sjekk meg, deprimerende lesning. hei som det går!

AnneMa sa...

mente selvsagt at lingningen min er deprimerende lesning. håper ikke bloggen min er like ille :)

alliene sa...

hehehe AnneMa - skjønte den. Og som du ser - det er ingen fare med den saken! :)