Mye kan sies om vår nye likestillingsminister, men i denne saken er jeg glad hun har tatt bladet fra munnen. Og det skulle sannelig bare mangle! Jeg er for øvrig helt uenig med henne om at konseptet i utgangspunktet er godt. Trenger vi virkelig et gutte-språk og et jente-språk i 2005? Forlaget ser ut til å mene det. Under følger noen skrekkens eksempler:
Om aviser:
Gutteutgaven: Avishistorie. Advarer mot politisk uavhengige aviser. (Er åpen for at å spille fotball og sykle er morsommere.)
Jenteutgaven: Du interesserer deg sikkert mer for jenteblader, som kan holde deg oppdatert på mote, sminke og musikk.
Om mot:
Gutteutgaven: stort foto av Ghandi
Jenteutgaven: Tegning av skremt jente og edderkopp
Om porno:
Gutteutgaven: Saklige definisjoner om porno, lovverk og grenser. Advarsel mot barneporno.
Jenteutgaven: Fokuserer på at det er synd på gutter, som skal leve opp til et mannsbilde hentet fra pornoen. Videre fremgår det at det er også synd på gutten (!) som en gang i virkeligheten møter en jente som mener nei når hun sier nei.
(Kilde: VG)
Er det virkelig marked for slikt makkverk i 2005?
torsdag, november 10, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Jeg er så hjertens enig. Jeg leste saken i papirutgaven i går, og trodde knapt mine egne øyne.
Skrekk og gru!!!
Uten å gå så veldig inn i diskusjonen, hverken for eller mot min egen arbeidsgiver, kan jeg jo anbefale å se på hva som står i boken i stedet for å ta VGs beskrivelse for god fisk. Artikkelen om aviser og tidsskrifter i jenteleksikonet er for eksempel på flere sider, og den siterte setningen er tatt ut av en sammenheng - jeg siterer hele avsnittet: "Sannsynligvis er du ikke veldig opptatt av aviser. Det er vanlig på din alder. Du interesserer deg sikkert mer for jenteblader som kan holde deg oppdatert når det gjelder moter, sminke og musikk. I disse bladene er det også morsomme tester og konkurranser, i tillegg til informasjon om emner og problemer som du lurer på. Kanskje er du blant dem som har en lidenskap – for musikk, film eller sport, og venter i spenning hver uke eller måned på at det magasinet du abonnerer på. Dagsavisene, med sine tettskrevne sider nesten uten bilder, fulle av krig og elendighet som de er, er dømt til å tape i konkurranse med dine favorittmagasiner. Like fullt bør du kanskje likevel kaste et blikk i dem. Verken nyhetene på TV eller radio gir deg samme mulighet til å sette deg inn i det som skjer i Norge og resten av verden. Avisene inneholder ofte grundige artikler som kan hjelpe deg til å forstå nyhetene litt bedre, ofte ved at hendelser blir satt i en historisk eller samfunnsmessig større sammenheng. Avislesing gir deg tid og mulighet til å reflektere, til å se tingene litt på avstand, og ikke minst til å gjøre deg opp en egen mening! Vi lever i en verden der det skjer ting hele tiden, og alt forandrer seg utrolig raskt. Man blir ofte spurt om hva man synes om både det ene og det andre. For eksempel når det er valg. Selv om du ikke er gammel nok til å stemme, hindrer det deg ikke fra å diskutere partier og saker på skolen, blant venner og hjemme i familien. Hvis du aldri leser aviser, ender du med å bare repetere det andre har sagt. Nyheter dreier seg om andre, dvs det som skjer med nordmenn ellers i landet og folk i andre deler av verden. Nyhetene dreier seg om fremtiden, og verdens fremtid er jo også din fremtid. Selvfølgelig kan du ikke forandre verden gjennom å lese avisen, men det er likevel greit å være informert om hva det er som skjer."
Det er helt sikkert mye man kan ta tak i og kritisere og være uenig med, og det er en viktig debatt det der med om, og i så fall i hvilken grad, man skal tilrettelegge kunnskap og informasjon forskjellig til gutter og jenter. Men da er det synd at det er VG som skal få lov til å legge premissene for diskusjonen.
Takk for utfyllende sitat, Anne. Jeg lar meg visst lure av tabloide fremstillinger, selv om jeg så absolutt burde vite bedre.
Likevel kan jeg ikke la være å undres over selve konseptet - det fortoner seg veldig 50-talls i mine øyne - både på den ene og den andre måten.
Hørte om saken på radioen og trodde knapt mine egne ører...begynte å lure på hvilket århundrre vi faktisk lever i!
Selvsagt kan det være uheldig å trekke ut enkeltheter, som oftest er det viktig å får med seg sammenhengen. Likevel er jeg enig med deg her om selve konseptet, er det virkelig nødvendig?!
Legg inn en kommentar