Etter middag lager vi varm sjokolade, pakker ned litt krydderkake og inviterer nabofamilien på måneskinnstur langs sjøen. Akkurat som for noen måneder siden, men denne gang med boblejakker, lommelykter og sitteunderlag. Og klementiner.
Mine to håpefulle krangler om hvis måne det er. Begge proklamerer høyt sitt eierskap. - Den er min! Men de godtar, dog etter hvert og under tvil, pappas rolige irettesettelse om at det er alles måne og alles stjerner. Alle i hele verden.
Det er ubeskrivelig lykkefremkallende å gå i flokk, fire voksne og fire barn, med tre leiende tre-åringer som synger av full hals i måneskinnet. Helt trygge alene, men fremdeles med mammas og pappas hånd innen rekkevidde.
fredag, november 11, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar