Scene fra Kiwi:
En mor går med hastige skritt mot melkedisken. Henter ut en lettmelk med d-vitaminer. En mann går bak henne, og butikken er så liten at han må vente på tur. En av de håpefulle ber - eh - håpefullt:
- Mamma? Kan vi kjøpe bringebærmelk?
- Nei, det kan vi ikke, den er full av sukker. Vi kjøper heller en vanlig Biola.
Ferden fortsetter forbi juice-hyllen. Idet følget passerer bruspallene, snur mor på hælen og holder å kollidere med mannen som fremdeles går bak henne mens hun samtidig utbryter
- Oi! Jeg glemte Cola!
Situasjonen bedrer seg egentlig ikke noe særlig da hun litt for høyt utdyper (til sine to små, selvsagt) at det er fordi pappa skal ha besøk i kveld at hun må kjøpe Cola.
Moren? Det var meg.
- Du mann med lett hevede øyenbryn og latteren boblende bak smilet? Ungene mine drikker ikke Cola altså. Ikke jeg heller. Pappaens venner derimot...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
He-he! Det er i sånne situasjoner man skulle hatt en spade og kunne gravd seg ned i tide...;)
Jeg kan love deg at det brant litt i kinnene mine, men jeg måtte jo bare flire...
åh, det var sånn som heromdagen da jeg var demanding customer i en kafé i London. Jeg bestilte to kaffelatte og to croissanter. "Have you got skim milk?" spør jeg. "No, but I can go and get some," sa mannen. Akkurat da kom jeg på at jeg jo skulle ha en croissant også. Og at jeg kom til å føle meg så j-/&lig dum dersom jeg fikk ham til å gå ned i kjøleskapet i kjelleren og hente lettmelk for så å lempe to enorme croissanter på tallerkenen min. Så da han sa "would you like me to get some skim milk?" så lot jeg som HAN misforsto MEG (!) og sa "no no no, I want REAL milk. Full cream!"
Hallo?
Han så ut som et ?
Jeg følge meg jævlig teit. Men klarte i alle fall å slutte i tide.
Hehe, artig, Elisabeth.
Legg inn en kommentar