Om stinkende katter og teknologiske tabber

Inspirert av Kristianes post; jeg tenker tilbake til 1996, da jeg fikk min første e-postadresse som student. Svært få av de jeg kjente hadde internettilgang, så den første tiden hadde mediet svært begrenset nytteverdi.

Dos-baserte Telnet var min aller første encounter med e-postforsendelser. Det føltes revolusjonerende å lese andres beskjeder så raskt og så enkelt(!) via skjermen. Vi gikk rundt med merkelige og helt ulogiske e-postadresser skrevet på huskelapper og i telefon/adresseboken. Jeg utvidet etterhvert horisonten min og fikk kjennskap til Eudora og Netscape. For en hovedfagsstudent var det en åpenbaring da man forsto at man kunne slippe å forflytte seg fysisk til biblioteket for å søke i BIBSYS.

På humanistisk fakultet på universitetet hadde vi 28 pc'er fordelt på 100 hovedfagsstudenter. Det var en kamp hver morgen. Det gjaldt å få en pc på bakerste rad, slik at ikke alle kunne overvåke skjermen din, og aller helst ville man kapre en plass ved vinduet i tilfelle vi fikk selskap av sagnomsuste Smellycat. Noe vi stort sett gjorde. Smellycat hadde fett, litt for langt kommunefarget hår, gusten hud, manglende hake og han bar med seg en umiskjennelig eim som ga ham det lite flatterende økenavnet. Han drev visst med både det ene og det andre via nettet (tenk; porno og chatting!). Kanskje jeg kan klandre min russiske medstudent for at jeg uforholdsmessig lenge følte meg som en kikker når jeg surfet, uansett hvor turen gikk?

Nuvel. Pussig er det uansett å tenke på at vi allerede i den tiden hadde en slags forgjenger for msn på universitetets internnett. Det var faktisk mulig å sende hverandre "striper" direkte på skjermen dersom man var pålogget samtidig, og dette åpnet selvsagt enda flere dører. Merk: Dette var i 1997, og mobil som allemannseie var fremdeles et par-tre år frem i tid! For eksempel. Min venninne, som satt på Rokkan, kunne sende meg, som satt på Sydneshaugen, følgende "stripe" cirka to ganger om dagen: Kaffe på Kvarteret om ti minutter? Når trener du i dag? eller Lunsj? Snakk om boost for fed up students' social life!

Det smiles fremdeles (og rødmes med tiden litt mindre) ved tanken på en snart ti år yngre studentutgave av undertegnede som kaster seg over en melding fra en foreleser. Idet hun trykker "send svar", får hun en e-post. Fra seg selv. "Svar til alle"-knappen. Ordene gikk til hele faget - inkludert forelesere og laveregradsstudenter.

Så mye for nostalgiske tilbakeblikk, og hvis du venter på en punchline, så kommer den ikke. Men jeg er glad får å ha vært med på dette her. For å ha opplevd før og etter e-post, pc, mobil og msn. Jeg kjenner at det er ganske fint.

Rettelse: I en tidligere post påsto jeg at monsteret vi nå har byttet ut med en snasen bærbar modell var fra 2001. Dette medfører ikke riktighet. Den var fra 1998.