At det kan være turbulent i Bloggeby, kan garvede bloggere bekrefte. Spesielt utsatt er de som poster polemiske innlegg om politikk og religion (ingen nevnt...). Alle som stikker hodet frem og mener noe hardnakket, risikrer å få på pukkelen i kommentarfeltet. Her nytter det ikke å være hårsår. Men jeg har en bestemt us-and them-følelse, følelsen av at avisbloggerne får gjennomgå på en helt annen måte enn oss andre? At kommentarkulturen i avisbloggene er ganske divergerende fra den jeg kjenner, er i alle fall helt sikkert. Personangrep og usakligheter forekommer så vidt jeg kan bedømme langt oftere, og jeg har flere ganger sperret øynene opp over hva folk klarer å lire av seg.
For noen dager siden ble Lillian ønsket velkommen som blogger. Planen var at hun skulle poste innlegg annenhver dag på lokalavisens nettavis, men etter to innlegg og nærmere 80 publiserte kommentarer har prosjektet stoppet opp. Og riktignok; i gårsdagens papirutgave er Lillian igjen velsignet med spalteplass - det ser ut til at hun er tilbake der hun begynte - som tradisjonell petitmaker.
Ukas petit, "Mellom folkets kjever", er viet skribentens internettdebut i Bloggeby: - I forrige uke var jeg forsøkskanin på Fevennens nettavis, som "personlig blogger". Snakk om å tro det er trygt å labbe rett inn i sabeltanntigerens munn. Naive fjolset. Hun beskriver deretter en skummel verden der folk i anonymitetens kappe kan "være seg selv" og si hva de lyster, fint eller ufint, i kommentar-feltet på en blogg. Tøffe dama er blitt halvparanoid av alle kommentarene og tør ikke lenger vise seg i butikken. Jeg regner med at de kommentarene som fremdeles står publisert på Sloggiblogg ikke er opphavet til paranoiaen.
Jeg håper Lillian tar seg tid til å finne bloggeformen. Det æ'kke så fa'li som det ser ut tell! Etter å ha lest halve petiten, fryktet jeg imidlertid at hun har valgt å ta et standpunkt mot blogging (og internett?) på bakgrunn av egne erfaringer og pubertile mobbedagbøker som dessverre finnes på nettet. Men sluttreplikken bringer håp om noe annet: - I refuse to be a victim, sa jeg og tok fram revolveren fra hanskerommet. Så får vi se om denne "revolveren" symboliserer nye innlegg på bloggen, eller om hele insidenten ble brekkstanga som fikk henne tilbake i papirutgaven igjen.
søndag, desember 18, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Hm, ja jeg leste all den negative responsen (fra en hovedvekt av mannfolk?!)på blogginnlegget hennes-vel, på henne var det vel egentlig.
Fulgte linken din for å se hva det var, og ble sittende igjen med en temmelig dårlig følelse etter å ha lest all skiten de spydde ut på henne. Og det tok jo aldri slutt.
Det var liksom ingen grenser for hvor stort behov de hadde for å fortelle hvor middelmådig og teit hun var..
Temmelig nedstemmende.
Ach, jeg er glad jeg ikke har en avisblogg!
Veldig glad.
Og jeg ser vel egentlig ikke helt poenget med å blogge gjennom nettstedet til en avis.
For Lillian handler det nok om at hun skriver på oppdrag for avisen, men jeg ser jo at det er mange "menigmenn" og kvinner som oppretter blogger på (tabloid)avisenes nettsider. Akkurat det tror jeg blir en flopp - de som fortsetter å blogge aktivt kommer sikkert til å gå over til andre etterhvert. Og velkommen skal de være.
Jeg bare stiller meg bak det Lotten skriver. -Gjorde akkurat som henne, og sitter igjen med samme inntrykk og dårlige følelse etter å ha lest kommentarene der.
Helt utrolig at folk ikke kan oppføre seg! Fy skamme seg!
jeg er med. leste med glede innlegget til lillian. og ble derfor veldig skuffa da kommentarene langt fra handlet om postens tema, men derimot om i hvilken grad lillians tanker var velkommen. kjedelig lesning, og ytterst triste kommentarer for lillian, går jeg ut fra.
så ja, her ser vi en distingt forskjell i kommentarstil. kan hende de banale leserne til lillan burde vært litt mer i bloggverden for å se og oppdage de tause regler for deltakelse?
a
Legg inn en kommentar