Jensen vs Skappel

Jeg er glad det aldri har vært aktuelt å livnære seg av egen kropp eller ansikt. Jeg slipper iallfall å sitte og være ærlig på Skavlan når jeg blir 43. Mye kan sies om Dorthe Skappel, men i går var hun i alle fall nettopp ærlig. Hun satt på nasjonalt tv og fortalte at hun synes det er tøft at alderen begynner å merkes og at hun kanskje merker forfallet sterkere enn mange fordi hun har vært kategorisert som pen hele sitt liv. For første gang i hennes tv-karriere kunne jeg si at jeg forsto henne.

Siv Jensen (eller var det Kristin Halvorsen med Brundtland-stemme? Jeg ser definitivt for lite på tv, for jeg kvapp til i stolen da hun kom inn i studio...) kommer ut som en elefant i et glassmagasin hver gang hun prøver å være ærlig, blid og folkelig. Jeg blir ufrivillig sittende og vri meg i stolen. Og det hjalp ikke at hun satt ved siden av en uforskammet fresh Dorthe som benyttet enhver anledning til å markere sin avstand til FrP ved å være grunnleggende uenig i nesten alt Siv Jensen sa, enten det handlet om nåtidens førtiåringer på byen eller menn med ølmage. Nok et poeng til Skappel, btw. Siv hevdet hårdnakket at dagens førtiåringer ikke ble uglesett på byen slik åttitallets førtiåringer ble det da hun var atten. Hun mente verden hadde forandret seg. Dorthe repliserte tørt at det nok heller var Siv som hadde forandret seg...

Usj - jeg liker det ikke. Men jeg synes faktisk det ble 1-0 til Skappel...

Etterpå sang bl. a. Alejandro Allelujah så en gammel(!) barnehagevikar fikk vann i øynene. På loftet ligger nemlig flere tegninger av Teenage Mutant Ninja Turtles dedisert "Til Alliene - fra Alejandro 6 år". Tiden står ikke stille, nei.