torsdag, februar 16, 2006

What you miss...

Vi holder egentlig på med forberedelsene til vår felles bursdagsfest. Nå står vi skulder ved skulder ved kjøkkenvinduet. Ser ut på småjentene som hopper strikk på gårdsplassen. To gange femten år og forelsket i samme gutt. Tårene står i øynene på oss begge da den utkårede legger armen om den ulykkelige og sier, foraktelig:

- Se på dem. De hopper strikk. De vet sannelig ikke mye om livet…

Jeg har aldri følt meg så gammel.


Fire år senere setter vi kursen sammen ut av Norge, bort fra alt. Plutselig ser vi oss selv utenfra, og vi sier til hverandre, ekstatisk:

- Nitten år. En-ni. En ni! Hele livet foran oss! Vi kan gjøre hva vi vil!

Jeg har aldri vært så ung.

4 kommentarer:

AnneMa sa...

Åhhh... du er så god til å fange det magiske i noen få sarte setninger. rart hvordan følelsen av alder ikke samsvarer med reell alder. i grunnen litt digg. for tiden føler jeg meg litt gammel, fordi jeg snart må erklære meg mer voksen enn ungdom. men i det jeg gjør det, vil jeg unektelig føle meg veldig ung, i og med at jeg nettopp er blitt voksen.

these are the days...

Anonym sa...

husker når jeg var 17 år jeg AL...

OKL

alliene sa...

Takk AnneMa - these are the days - indeed.

OKL - Venta på den... ;) Det var da du skulle tjene en mill (minst) innen ti år, var det ikke? Var det ikke herlig med en 22-åring(!) som kunne sette deg skikkelig på plass? :)

Røverdatter sa...

Veldig fint skrevet, Alliene!

Er det ikke litt sånn? -Noen ganger er man eldre enn eldst, andre ganger yngre enn yngst.