mandag, januar 29, 2007

Ready steady forty

Jeg husker godt min fars 40-årsdag. Jeg var ca 15 og på vei ut i verden, men jeg fikk med meg kveldens hovedattraksjon; en spill levende høne. Dette ble nemlig innledningen på et vi-gir-et-dyr-i-40-årspresang-helvete som kulminerte i en hel geit til stakkars yngstemann i kameratflokken.

Nåvel. Denne helgen gikk startskuddet for førtiårslag i gamlegjengen. Uten innslag av levende presanger. Fra nå av kommer det til å gå slag i slag - hvert år frem til mitt eget i 2012.

Tyve minutter før vorspielet hadde jeg fremdeles ikke bestemt meg for om jeg skulle trekke i tunikaen/kjolen (se bildet - postet til ære for Kristiane som nylig disset psykedliske mønstre og kongeblått i en post) som er litt for smal over julemagen, men som definitivt passet humøret best - eller julekjolen som sitter pent, men er altfor - nettopp - "julete" og oppstæsja. Eller skulle jeg simpelthen trekke i topp og sorte bukser? Og hvilke sko passer egentlig til hva?

Et par hevede øyenbryn hos han som stadig må bevitne dette heller paniske festritualet hadde ikke vært alldeles urimelig. Men han var en Oscar verdig. Den eneste lille antydningen til utålmodighet kom da jeg, fem minutter på overtid, begynte å montere løsnegler...

To minutter etter var jeg likevel og utrolig nok ute av huset (press and go-negler! Harry, men gøy!) i den litt vel ettersittende kjolen. (Taktikken var hold-ins pluss å sørge for å bli sett med et vinglass i hånden til en hver tid, slik at ingen under noen omstendighet skulle lure på om jeg var gravid. Det virket strålende.)

Førtiårslag. Riktignok er femti "det nye førti", men likevel. Førti er voksent! Alternativet er imidlertid fryktelig dårlig, så det er bare å la seg rive med. Og sammenlignet med 30-årslagene i samme gjeng, der noen eller alle var gravide eller hadde med seg babyer, var det atskillig høyere partyføring og veldig mye gøyere. Bring 'em on!

11 kommentarer:

Anonym sa...

He he... å stadig bli sett med et vinglass i hånden slik at ingen skal tro julemagen er gravidmage er det beste tipset jeg ha rlest på lenge :)

*inkorporerer vinglass som fast tilbehør til alle ut av huset-antrekk*

Rambukk sa...

*Liten, det gjør jeg også*, dog uten samme begrunnelse... Jeg fikk forresten en geit til jul (passer bra for en rambukk..)

Anonym sa...

Hehe. Det er mest tanken på meg selv i syntetisk stoff og psykedelisk mønster som plager meg. Jeg tviler ikke på at du var fin! Og nå begynte jeg å glede meg til 40 årsdagene, selv om rushet av 30 årsdager akkurat har stilnet.

Gro sa...

Jeg gleder meg også til 40årsdagene! (Nå er jo det noen år til da, men likevel:-))For det er sant som du sier, Alliene.. 30årsdager er fulle av gravide og/eller småbarnsforeldre, og det blir gjerne litt morsommere (i alle fall mer vin, og i mitt hode betyr det morsommere) når ingen trenger ammepause eller er på "farris-vogna"..

Skorpionkvinnen sa...

Alliene, 40 er fint og ingenting å være redd for!! 30 års dagen tilbrakte jeg ammende på urolig baby mens alle gjestene hadde det morsomt, 40 års feiringen var det derimot full fest med champagne, morsomme taler og nachspiel. Og på selve dagen dro jeg til London! Så det er bare å glede seg ;-)

alliene sa...

Liten: :)
Rambukk: Ke? Den geita synes jeg fortjener en bloggpost...
Kristiane: Å si at jeg gleder meg til eget førtiårslag seks år i forveien vil nok være en overdrivelse, men helgas opplevelse var i alle fall ikke avskrekkende!
Gro: Det er jo sånn - helt klart...
Skorpionkvinnen: Hørtes ut som en flott feiring!

Ujevne tanker sa...

Hahaha, 'kulminerte med en geit', stakkars mann, hehehe.

Kjente jeg ble glad for at dyr ikke har vært en spes høydare å gi i vennegjengen her:)

Rambukk sa...

Geita fortjener nok en bloggpost, ja. Særlig med tanke på nytten den (forhåpentligvis) gjør for en fattig familie i Afrika. Tipper det er den tøffeste geita sør for Sahara!

Anonym sa...

Knis, jeg gleder meg (foreløpig) ikke til min egen 40-årsdag. Den er da langt unna fremdeles (omtrent like langt som din). Jeg tenkte mer på oldingene i vennekretsen. :) (Skjønt den som er småbarnsmor når 40-årsdagene virkelig setter inn, er meg. Dog ikke en ammende en, så vin kan det likevel bli. :))

alliene sa...

Anett: Samme her!

Rambukk: *klask* - selvfølgelig... :)

Kristiane: Det er en tid for alt, og det er fint å få noen prøverunder før egen feiring!

Anonym sa...

Det er faktisk veldig bra å være førti. Da er man fortsatt ung og sprek, mye tryggere på seg selv, og overhode ikke redd for å dumme seg ut!