Double meaning

Vi var her i ettermiddag. Endelig skal husets uferdige bad komme i orden, og drømmen er å ta et bad i nytt badekar, titte opp i og ut av skylighten på en svart høsthimmel spekket med stjerner og nyte et glass med noe godt i innen kort tid.

Innad i familien hersket det litt begrepsforvirring da vi navigerte oss rundt i mosaikk/skifer/keramikk/stein-universet:

Lille Venn (4,5 år); mens han pekte på en prøveflis:

- Mamma? Er dette en stubb*?!

* Stubb på sørlandsk er det samme som flis. Når den sitter i fingeren.

Never ending story

Dersom det skulle herske mistanke blant mine 20 faste lesere om at det nå er stopp i bloggingen fordi jeg har fått meg tv, så vil jeg gjerne avkrefte dette. På det sterkeste. Jeg har imidlertid gått ut og inn av Paralgin Forte-rus i det siste. Bare på grunn av ei £&#/¤es tann!

Rutinesjekken i juni ble starten på et sant mareritt. Ett hull. Mellom to jeksler. Men tannlegen hadde ikke tid til å fikse på dette da, så vi avtalte ny tid i august. Dagen opprant, og jeg var lettet da jeg forlot kontoret med bedøvet ansikt og null hull igjen.

Noen dager senere fikk jeg vondt mens jeg spiste middag. Så vondt at jeg måtte tylle i meg smertestillende og legge meg for å sove. Jeg bestilte ny time hos tannlegen da dette fortsatte over noen dager. Ny konsultasjon med konklusjonen at han antakelig har kommet bort i noe da han boret opp tanna. Jeg avventet og skulle gi beskjed dersom dette ikke ga seg.

Det gjorde det ikke, og mandag måtte jeg til pers og begynne på rotbehandling. (Merk at tannleger ikke kaller det rotfylling. Pga alle skrekkhistoriene, helt sikkert.) Men det gikk veldig fint og bedøvelsen virket gudskjelov. Men akk. Problemene forsvant ikke. Da bedøvelsen gikk ut, var det like galt når jeg skulle spise.

Nok en konsultasjon. Tannlegen "skiftet på såret" og fant at det nok var litt betennelse i den ene rotspissen. Penicillinkur. Og endelig. Endelig kunne jeg så smått spise tyggemat igjen. Smerten og ømheten avtok gradvis.

Jeg hadde akkurat begynt å glede meg over dette samt more meg litt over mine egne hypokondriske tendenser (smerten hadde vært så udefinerbar og vanskelig å lokalisere at jeg så for meg det verste; betennelse i kjeven - kanskje svulst?), da jeg i ettermiddag spiste en chips(!) og plutselig sto med halve tanna i neven! Den er brukket. All den tid dette er den samme tanna som knakk da jeg spiste en fiskekake her like før jul, regner jeg med at løpet er kjørt og at jeg antakelig må trekke den. Alt er forgjeves.

Så er spørsmålet; hvem skal betale for dette?

***

Upside: Det har vært noen lyspunkter. Jeg har fått sett to og en halv sesong av Sex and the City. Jeg har vært på Ullevål i Paralgin-rus og sett Carew score to ganger og Norge vinne over Argentina. Noen vil si at en billett til meg på et slik evenement er som å kaste perler for svin, siden jeg er like måtelig interessert i fotball som i alpint. Men nå er det en gang slik at noen for en hver pris driver og kaster slike perler for svin som meg, og man takker jo ikke nei! Moro var det også.

End of an era

Tre år.
To måneder...
og tolv dager senere er det slutt.

I dag har jeg kjøpt tv. Og parabol. Samt DVD-spiller med hjemmekinoanlegg.

Og på mandag skal jeg rotfylle.

Evil after all?

Jeg kan bare konstatere:

Jeg har aldri hatt tannpine. Ikke før nå. Ikke før nå - etter at jeg har vært hos tannlegen og boret opp to tenner for å tette hullet som var kommet imellom. Å spise kjøtt og annen tyggemat er en lidelse, det kjennes som om tennene er løse og som om det sitter et spirende solsikkefrø mellom jekslene. Jeg verker i kjeveben og panne og føler meg helt skjev. Nå er jeg litt skjev også. På smertestillende. Og jeg har satt meg selv på flytende diett.

Så i morgen må jeg ringe min forhenværende helt og høre hva i alle dager dette her er for noe?!

Il postino

Da jeg skulle sende tilbake en tidligere nevnt bok til Bokklubben, viste Posten seg plutselig fra sin beste side. Postmannen i skranken fortalte meg, ikke uten en viss innforståtthet, at det for oss litt uheldige og distré bokklubbmedlemmer var penger å spare på å kjøpe en SMART-post-konvolutt . Bokpakken gikk inn i A4-formatet og dermed sparte jeg 20 kr i porto.

Jeg takket hjertelig for tipset og ser det som min borgerplikt å dele slikt med andre.

Lions, zoo and wardrobe issues

Som sørlendinger flest, holder jeg meg unna Sørlandets mest kjente attraksjon (nå med løver) i juni, juli og august. Vi har hatt årskort noen år, og hadde egentlig tenkt på det i år også, men vi somlet sånn at vi ikke fikk gjort det tidlig i vinter. Det største argumentet for det, er å slippe å måtte dra dit på dagstur. Man kan ta en halv dag av gangen. Noe som er langt å foretrekke. Men etter påtrykk fra husets yngste, lovet vi en tur i løpet av sommeren.

Så lørdag måtte vi til pers. Det ble en dyr og våt fornøyelse. Vi betalte 11oo,- for å komme inn. Så snoper og spiser man litt. Og så begynner det å regne. Da oppdager man dagens lille fadese. Å kjøre fra regntøy på en værmessig utrygg lørdag på sommerens (og kanskje årets) eneste dag i parken er definitivt ikke særlig smart. Så da smalt det ut tre lapper til provisoriske regnkapper.

Så gikk vi der. Fire spøkelseskladder. En rosa, en lyseblå og to svarte. Ingen kan påstå at vi ikke støtter opp om de lokale foretakene!

My bad

Akk ja. Så var den her. Boka jeg ikke har ventet på. Den lå og triumferte i postkassa mi. Bare fordi jeg i min værsløvhet ikke har brukt anledningen til å avbestille sommerens bokklubb-bøker på forhånd og fordi jeg har alle nyhetsbrevene tikkende inn på jobbmailen.

I sommer har jeg allerede brukt 100,- på retur av bøker. Kari Fossum ble ikke pakket opp en gang. Det samme gjaldt Elizabeth George. Astrid Lindgren-pakken fra Bokklubbens Barn hadde jeg ikke hjerte til å returnere. Bok om Barna i Bakkebygrenda, Pippi og Ronja på DVD, det er jo bra rollemodeller. Dette er altså den fjerde bokklubbglippen i sommer og jeg begynner å bli mektig irritert på meg selv. Jeg er vanligvis notorisk på avbestillinger, Bokklubben har ikke tjent mye ekstra på meg. Ikke før nå.

Jeg har lest Berlinerpoplene. Jeg likte den til og med! Men jeg har ikke lest Eremittkrepsene. Og egentlig tenkte jeg at jeg ikke skulle gjøre det heller. Det handlet om at jeg ble så lei av maset og kjaset rundt forfatteren der et øyeblikk. Og da "bomben" om at hun faktisk og likevel satt med tredje boka fiks ferdig og et magesår på kjøpet smalt, tenkte jeg at jeg i hvert fall ikke skulle hive meg på bølgen.

Men nå er spørsmålet: Betale for boka og kjøpe Eremittkrepsene - nå på tilbud? Eller sende tilbake den for resten av Norge etterlengtede herligheten...

Jeg bestemmer meg en annen dag. Sånn omtrent like etter at angrefristen er utløpt, tenker jeg.

Fashion advice

Jeg har kjøpt meg denne søte, sjokoladebrune kjolen som jeg skal ha på meg i et selskap litt senere i august. Den er fra Bennetton, litt røff i stoffet, med knapper ned til navlen og litt plissèrt, høyt liv. Har noen fine, like sjokoladebrune sandaler med røde og lysegrønne blomster og litt hæl som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å bruke til.

Kjolen er ganske tilknappet i halsen, så jeg så for meg et enkelt gullsmykke i halsgropa, men så tenkte jeg kanskje å kaste meg på denne silkeskjerf-moten jeg ser overalt. Og her en dag fant jeg et fint skjerf jeg tenkte kunne passe til kjolen. Men nå er jeg usikker. For det første er jeg ikke sikker på om det passer med skjerf til denne kjolen i det hele tatt.

For det andre; silkeskjerf?! Da jeg gikk ut av universitetet, fikk vi et slikt skjerf i gave. Jeg har det sikkert et sted. Rødt og mørkeblått, med universitetsugla i ett av hjørnene. Som skutt ut av en Lufthansa flyvertinne-uniform. Alle kalte det bare flyvertinneskjerfet. Men nå må jeg motvillig innse er det altså blitt kult med slike skjerf. Jeg er slett ikke sikker på om jeg kan pull it off, rett og slett.

Dessuten er det en tanke lysere i fargenyansen enn jeg trodde. Kanskje hvis jeg kjører andre sko? Hvite pumps?

Motepolitiet - jeg tar gladelig imot råd!

Alfabetet sommeren 2007

I år som i fjor. Men ikke helt det samme.

Ambivalent. Rastløs og giddaløs til tider.
Begrenset båtliv
Champagne, jordbær og slippfest i pøsregn
Dublin
Elton John i pøsregn
Filmvær. Hele sommeren.
Gjenforening. Studievenninner på overnattingsbesøk.
Husmaling. Utrolig nok ble man nesten ferdig.
Inaktiv. Slapp sommer. Skippertak i vente.
Jentelunsj på Skagestads i Mandal
Kirsebærlikør
Livet
Mormor-ferie. For barna. Pøsende regn, stakkars mormor.
Ny bikini. Akkurat når Henne forteller at badedrakt er in igjen.
Oppjustering av vaskerom.
Picasa
Qulinariske eksperimenter.
Reker i regnvær. Det er ikke det samme.
Søskenkjærlighet.
Tohjulssykling
Uvel. De to første ukene av ferien.
Værsyk.
Walk the line.
X-faktorene var der i år også.
Ytterst i havgapet.
Zzz. Trøtt.
Ærlig selvmedlidende, men det er jo likt for alle.
Ønsker meg mer sol og ferie.
Åååååh. Det var i år jeg skulle hatt en uke til gode for å reise til Kreta i september.

Hjelp! Jeg er ikke ferdig ladet!