Hver gang han ser ting på hjul bekrefter Lille Venn (3) myten om menn som ikke kan gjøre to ting på én gang. Han står som fjetret, og det oppnås ikke kontakt med familiemedlemmet. Mormor og morfar tror han ser dem avgårde med en alvorstung mine. Men det er ikke det. Han studerer faktisk de rullende hjulene. Han var bare to år da han første gang la merke til at bilen vår hadde fått nye hjul (da vi la om til vinterdekk!). Bamsen hans heter "Be-Enn-Ve".
Han må alltid se når bilene skal kjøre ut fra parkeringsplassen, og han er like spent hver gang i disse snøtider
- Tror du 'an sitter fast, mamma?
Med bilinteresse i genene og stor fascinasjon for alt som ruller allerede nå, er det ikke fritt for at jeg har scenarier fra moped-tiden friskt og bekymret i minne allerede nå...
I dag så vi en ung gutt på moped. Øynene til avkommet glitret. Da gutten hadde kjørt og Lille Venn var tilbake i verden igjen, spurte jeg litt bekymret:
- Skal du kjøre moped når du blir stor, da?
Han setter øynene i mine, stryker meg over kinnet, og sier trøstende:
- Neida mamma. Æ ska'kke det.
Puh. Enn så lenge.
tirsdag, februar 28, 2006
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Så søt!
Min bror satt forøvrig i trilla som 2-åring og pekte på bilene, og sa hvilket bilmerke det var...før han kunne snakke om andre ting. Det er nok "noe". :)
Han høres ut som en knusbedårende liten kar! Og jeg ler fremdeles av bamsenavnet - det beste jeg har hørt :-)
Haha, litt av et bamsenavn!:D
(Jeg hadde forresten en bamse som het Apefar, og han hadde en liten apetass som kunne settes i armene hans. Først nå nylig slo det meg at Apefar selvfølgelig egentlig var ment å være en Apemor!)
Røverdatter: Det var samme greia her. Nå har han bedre greie på bilmerker enn mor. Når han ser en ball/sirkel som står oppå to andre, kommer det kontant "Mitsubishi" - uansett i hvilken sammenheng.
Sneezle: Jeg lo godt selv da han for egen maskin proklamerte dette navnet!
Lotten: Haha - det er jo helt konge. Feminist fra du ble født!
"Ting" på hjul er gøy for gutter i alle aldre! ;o)
Du får trøste deg med at det vil helst gå godt. I mellomtiden er nok ikke litt holdningsskapende arbeid å forakte.
"Be-Enn-Ve"...hehe. Min lille venns første og kjæreste bamse heter bare "Teddy". Det er nok en liten forskjell ja..
Da er vel hjulene på bussen favorittlåten, da... :-)?
Vår datter har også ramset opp bilmerker siden hun var rundt to år, men på en litt annen måte:
Mercedes = bustebil
Citroën = høgt-oppi-dalen bil
Fiat = Farrisbil
Renault = rombebil
Audi = ringebil (sånne mamma og pappa fikk da de giftet seg)
Toyota = oksebil
Mazda = helikopterbil
Noen greie å forstå, andre ikke riktig så greie...
EarlGrey: Det er definitivt forskjell. Tvillingsøsterens bamse heter bare "Bamse". Dukken hennes heter "Beibi" ikke "Nina" (?!). Og når hun leker med biler, er det helt på brorens premisser: Søster: "Kan denne bilen være med i køen?" Bror: "Nei, den er alt for stor." Søster: "Åja. Denne da?" Snålt å se.
Unni: Det var en fin liste! :)
Det er litt skummelt med sånne ting, en ledes inn på den tanken at noen ting kanskje er biologiske... Kan en virkelig "styre" barnet sitt inn i en sånn "typisk" maskulin adferd på tilsynelatende så kort tid? Jeg vet at min utøvelse av morsrollen ikke er kjønnsnøytral men at den skulle være så ille (har et barn som er fortapt i rullende hjul selv) at bare ordet bil er nevnt så kan andre samtaleemner glemmes de neste fire timene....
Vet ikke hvor allment kjent dette er, men faktisk kan man, ved å stirre bilen i hvitøyet, avgjøre dens sinnsstemning, ja, hele dens personlighet. I treårsalderen vurderte jeg fortløpende om bilene jeg møtte på min vei var snille, sinte, triste, farlige osv. Prosjektet pågår fortsatt! (Drømmebilen er ikke nødvendigvis snill og blid..)
othilie: Siden jeg har gutt/jente tvillinger og i hvert fall ikke tror jeg gjør nevneverdig forskjell på dem pga kjønn, er jeg svært tilbøyelig til å tro at det må være noe mer enn bare tillærte mønstre. Da de var halvannet, var jenta livredd for gravemaskiner ol, mens gutten ikke kunne komme nær nok. (Og hun er egentlig "den tøffe"!) Det finnes utallige slike eksempler.
Gutten vår er forresten genuint forurettet fordi han ikke har noen skjørt. Jeg lar ham gladelig valse rundt i søsterens skjørt hjemme i stua, men (heldigvis, kanskje?) blir han fort lei...
Rambukk: Joda - det er allmenn kjent. Visste du at det gjelder hus også? Lenge før vindusreklamen har jeg kategorisert hus etter ansiktsuttrykk...
Velkommen hit, til deg også!
Legg inn en kommentar