Når de voksne leker

På lørdag var gladgjengen i lekemodus, og valget falt på en enkel, men ualminnelig morsom navne-assosieringslek. Jeg konstaterer med en viss undring at jeg raskt ble avslørt som Mata Hari(!?) og Janne Formoe, mens ingen assosierte meg med Ivar Dyrhaug...

Huhei!

Det er gode dager. I går kom både pc og iPod på døra! Denne helgen = implementere, kopiere, installere, redigere, laste ned(e)...

I går hadde jeg høytidelig innvielse av laptopen med det intense dramaet Closer. Funket som bare rakker'n!

Huhei!

Å jobbe med mennesker

Minst tre ganger i uken snakker jeg med mennesker som ønsker å "jobbe med andre mennesker". Det er i aller høyeste grad det jeg gjør. Hva er så fantastisk med det?

Bare i dag har jeg hatt to flotte opplevelser sammen med ukjente mennesker. Den ene satte fingeren på det som er viktig. Blant annet å være raus med seg selv. Den andre minnet meg på en gammel drøm jeg nesten hadde glemt.

I dag føler jeg meg heldig. Fordi jeg jobber med mennesker.

Bloggskapet

Etter ganske nøyaktig et halvt år som relativt anonym blogger, er jeg i det siste blitt "outet" et par ganger. Erfarne bloggere humrer sikkert litt i skjegget over dette og tenker "Alliene er kommet i den bloggerfasen, ja..." Vel. Det er nå flere kjente som leser, og det som virket kjempeskummelt da jeg begynte å blogge (å bli lest av de som kjenner meg) fortoner seg nå bare moro. Men det får meg til å reflektere litt over et par ting:

1. Anonymitet. Jeg har vært sporadisk deltakende på diverse nettfora siden 1999. Alltid ett hundre prosent anonym. Jeg har unngått å publisere bilder av meg og mine og alltid vært bevisst på at jeg ikke skal kunne spores opp direkte. Ikke fordi jeg skrev noe jeg ikke kunne stå for, men fordi jeg ikke ønsket å bli gjenkjent og observert. Så gikk det noen år med nettbruk, og det var egentlig befriende uproblematisk å velge en halvanonym bloggtilværelse.

OKL (skal linke når du får deg blogg!) har lest at det er vanlig for arbeidsgivere å google arbeidsøkere samt sjekke om de har blogg(er). Jeg vet ikke hvor vanlig dette er, men jeg synes det hørtes lite konstruktivt ut.

Jeg noterer meg imidlertid at noen av dem som er noen(!) år yngre enn meg har en mer lettvint forhold til det å publisere private opplysninger og bilder på nettet. Det hender jeg tenker - uffda, lillevenn - hvis jeg tilfeldigvis skjener innom en 16-årings pubertile nettdagbok. Når jeg leser mine egne dagboknotater fra 1988, er jeg sannelig glad de ikke kan googles... Det fører meg videre til...

2. Bestandighet. Hvor bestandige er ordene jeg publiserer her? Vil de, for å fortsette i samme gate, kunne googles av barnebarna mine om 70 år? Og vil jeg det?

Dagen i listeform:

Fakta:
- deilig høstvær – dvs frostnatt og minusgrader kombinert med strålende sol. Klart og kaldt - det er noe for en høstelsker, det!
- Fikk unnagjort et par kjipe personalsaker – én som bunnet ut i opphør av arbeidsforhold og en annen som endte med ufrivillig redusert arbeidstid. Med akseptabel utgang. Alt er dog relativt – se under.

Undring:
-Hver dag går jeg gjennom sentrum. Og hver dag blir jeg overrasket over hele familier som trosser kulde og regn og sitter ute, riktignok under halvtak, og spiser middag. Årsaken er enkel: Røykeloven. Foreldrene velger altså å utsette ungene sine for middagsspising (eller hva man skal kalle daglig inntak av pølser og pommes frites) med fingervanter og passiv røyking. Bedre det er i friluft enn i røykfulle lokaler, bevares. Likevel; fenomenalt….
-I Norge lønner det seg ikke å jobbe. Rent økonomisk er det, ifølge aetat, bedre å motta dagpenger enn å takke ja til deltidsarbeid. Herlig…

Dilemma:
Skal en ihuga julekalender-motstander (typ hjemmelagd med 24 innkjøpte gaver) gi etter for presset i år? Jeg har holdt igjen og vært skeptisk til en utvikling som går mot at ungene skal ha julekalender til de flytter hjemmefra og gjerne enda lenger og der trenden går mot at de blir skuffet hvis de får noe sämre enn en CD pr dag.

Men unger uten TV og julekalender - hva skal det bli av dem? Jeg sysler med tanken om å lage en familie-adventskalender med en kombinasjon av gaver, aktiviteter, gjøremål. Det kan godt være en tur på McD's (fikk akutt behov for å klatre ned fra alternativ-pidestallen nå). Men først og fremst må jeg komme over prestasjonsangsten når det gjelder kreativ utforming. Jeg googlet ”julekalender” , og ja – det fantes tips. Men det stopper for meg når det står ... og så tar man et stort farget ark og tegner 13 små hus og 1 kirke… osv… Tegne?! Argh! Tips for kvinne med 10 tommeltotter mottas med takk!

Jeg hørte forresten om noen jenter på 10-12 som laget kalender til foreldrene sine. ”I dag rydder jeg etter middag”, "I dag vasker jeg badet". Jeg synes det var så flott!

Belest?

Jeg tar deg på ordet, Othilie. Her er min liste. Kunne vært lenger i forhold til Time's liste, kunne vært kortere:

An American Tragedy,Theodore Dreiser
Animal Farm, George Orwell
The Assistant, Bernard Malamud
Beloved, Toni Morrison
The Big Sleep, Raymond Chandler (deler)
The Blind Assassin, Margaret Atwood
Call It Sleep, Henry Roth
The Catcher in the Rye, J.D. Salinger
The French Lieutenant's Woman, John Fowles
The Golden Notebook, Doris Lessing (deler)
The Great Gatsby, F. Scott Fitzgerald
The Heart of the Matter, Graham Greene
Invisible Man, Ralph Ellison
The Lion, The Witch and the Wardrobe, C.S. Lewis
Lolita, Vladimir Nabokov
Lord of the Flies, William Golding
Mrs. Dalloway, Virginia Woolf
1984, George Orwell
On the Road, Jack Kerouac
One Flew Over the Cuckoo's Nest, Ken Kesey
Possession, A.S. Byatt (ANBEFALES!)
The Power and the Glory, Graham Greene (deler)
The Sound and the Fury, William Faulkner (påbegynt)
The Sun Also Rises, Ernest Hemingway (pågegynt)
Their Eyes Were Watching God, Zora Neale Hurston
To Kill a Mockingbird, Harper Lee
To the Lighthouse, Virginia Woolf
White Teeth, Zadie Smith

Heller ikke jeg har lest Lord of the Rings (eller sett filmene...)

Helgens fangst

Langhelg i en tidligere hjemby. Gode venner, god mat, gjestfrihet, konsert, osv, men helgens største fangst var imidlertid bestillingen av en ny bærbar PC!

Ut med det antikvariske monsteret fra 2001! Tirsdag er dagen.

Og nei. Vi har fremdeles ikke landet på noen avgjørelse mtp hjemmekinoløsning...

Hjemmekino-dilemma

Det har vist seg nyttig å søke hjelp. Ikke var rådene dyre heller, så jeg prøver meg igjen:

Vi står foran en aldri så liten hjemmekino-investering. Med fare for å gjenta meg selv: Vi har ikke TV. Vi ønsker ikke å ha vanlig tv-tilkobling ennå. Derfor vil vi også gjerne slippe å betale tv-lisens, noe som ikke er mulig hvis vi går til innkjøp av konvensjonell tv eller noe med sender. Men vi vil ha sjansen til å se film/dvd. Jeg fikk noen lapper igjen på skatten i år og har i vitners nærvær øremerket disse til dette formål. Men usikkerheten er stor. Jeg trenger derfor råd:

Behov:
- se fortrinnsvis film på dvd

Alternativer:
- Vanlig TV:+ billig og enkelt. /- tv-lisens og stor, uestetisk sak i stua
- Plasma/LCD:+ pent, funksjonelt, enkelt. /- DYRT? samt tv-lisens.
- Projektor + lerret:+ film i større format, slipper lisens. /- dyrt hvis vi skal slippe unna støy, litt "dillete" for mor
- PC-monitor uten sender som også kan kobles mot dvd - finnes det egentlig noen som er store nok og som holder høy nok billedkvalitet for film?

Økonomisk ramme:
+/- 15.000,-

Såh: Spytt ut!

Jeg hører på Garbage og Stupid Girl imens.

Gøy med Google

Marte oppfordrer til å google eget fornavn:

Resultater 1 - 10 av ca. 49 500 for "xxx-xxx". (0,26 sekunder)

Et utvalg av mine roller:

…jobber for H2O
…doktorgradstudent
…forfatter
…pressetalskvinne
…stylist
…mensamedlem

Litt å leve opp til i hvert fall!

Den ultimate treningsøkt

Årevis med spinning, høypuls, jogging og styrketrening; etter helgen konstaterer jeg med en viss undring at det er et slag med slåball (uten annen oppvarming enn pølsespising og en moderat rusletur) som er tingen.

Jeg har vondt i absolutt alle muskler.

Påfyll

Helgene er hellige oaser i hverdagen. De knusles ikke bort i mas og jag. Hvis man ser bort fra et delvis blomstrende mageonde, ultratidlig lørdagsmorgen og en treårings trasserier, var dette akkurat slik det skulle være. Høydepunkter listet under:

- fredagsmiddag med venner. Finnes det noe bedre enn å komme til dekket middagsbord en fredag ettermiddag?
- hjem til helgerent hus (en av de få gangene man faktisk har klart å gjøre unna pliktene på en torsdag kveld)
- spinningtime lørdag morgen
- ettermiddagsutflukt med barn der man attpåtil fikk gjort både ett og to nødvendige ærend.
- en åpningskonsert med Leif Ove Andsnes som et definitivt høydepunkt. Jeg har vært i leiligheten og sittet i bilen hans, men dette var første gang jeg hørte ham spille, og det var en opplevelse det i sannhet var verdt å vente på!
- et hyggelig restaurantbesøk i en av byens nye stuer. Positiv opplevelse og svært godt selskap.
- søndagstur med ca 25 voksne og barn i et realt slåball-game!

Kommende uke er en firedagersuke og skal avsluttes med en langhelg utenbys. Søndagskveld på pluss-siden dette!

Tøm veska!

Nei, dette er ikke et ran, men en oppfordring fra Nettdagbok, og jeg følger i Ellens fotspor siden jeg likevel sitter her og forsømmer mine huslige plikter:

- to stk plaster (alltid beredt)
- en hårstrikk
- jenteartikler
- eau de toilette
- nøkkelknippe
- bilnøkler
- post-it-lapp med boktittel snappet fra Earlgreys blogg
- Lancômes uunnværlige gullpenn (red: ikke Lancome, selvfølgelig. YSL)
- liquid eyeliner
- sminkepung
- lip-treatment fra apoteket

Ser at det mangler to vesentlige artikler. Det ene er mobiltelefonen min - en Ericsson k700i som ble brukt til å knipse bildet pluss lommebok. Hvor er så den, tro?

Og ellers hører jeg Tom Waits' Asylum Years - akkurat nå.

Bønn til jeanseksperter

I dag har jeg forsøksvis oppfylt et av bursdagsønskene mine (det var tyvärr ingen som meldte seg frivillig som prøvende stedfortreder). For ordens skyld; jeg virkelig h a t e r å prøve jeans. Ekspeditrisene kommer alltid dinglende med noe som er to nummer for smått, alt for lavt i livet, for trangt i lårene og for dyrt for mitt budsjett.

Drifstoffmerket kan jeg bare glemme. Markedets laveste liv matcher ikke min figur. Så valget falt på den gode gamle jeans-dinosauren - på den hippe ekspeditrisens forslag.

Hun fant frem to modeller. En med bootcut samt en smalere modell. Jeg prøvde begge i samme størrelse og ekspeditrisen mente bestemt at den smale modellen satt "såååå mye bedre over rumpa!" enn den andre så valget var ikke egentlig reelt, selv om den med bootcut ("det er sååå på vei ut, nå") egentlig føltes bedre på. Jeg kom selvsagt hjem med rumpe-modellen.

Men, kjære eksperter:

Er det sant at jeans uten stretch utvider seg så mye at man helst bør kjøpe en størrelse mindre enn det som føles behagelig i innkjøpsøyeblikket? Jeg frykter nemlig at jeg nettopp ikke kommer til å gå dem ut av den enkle grunn at de blir liggende i skapet fordi jeg ikke orker å træ dem på før jeg har gått ned fire kilo (fat chance!).

Åpent kjøp i tre dager. Og jeg trenger råd!

I mindretall - igjen

Er jeg den eneste som i disse dager ikke har full oversikt over onkler, tanter, venner, bekjente, naboer, venners venner osv mtp likningsåret 2004? Mens forbausende mange nordmenn klør i tastefingrene og fråtser i skattelisteinnsyn, sitter jeg her og er i mindretall. Igjen.

Joda. Jeg blar igjennom listene i lokalavisen. Titter nysgjerrig etter kjendisnavn i tabloidene. Undrer meg over millionlønninger i Se&Hør og Tv2. Men å sjekke folk jeg kjenner via nettet; se det kunne rett og slett ikke falle meg inn. Når jeg så høylydt og bastant forfekter mitt synspunkt på denne tittermentaliteten i sosiale sammenhenger, blir det mye skraping med føtter og blikkviking, så jeg har absolutt innsett min minoritetsstatus.

Spørs om jeg ikke snart må bite i gresset og innse at det er jeg som er unormalt og muligvis misforstått høflig.

Skummelt

• ingen trafikk på vei til jobb til tross for sent ute (jada - høstferie...)
• glemte å sminke meg og var langt inn i første jobbavtale før jeg merket det (det er ytterst få som har sett meg uten mascara)
• trolske tåkeskyer overalt
• ble uvenner med Moccamasteren 2 ganger på jobb før fikk brygget en kolbe på de fem siste måleskjeene med kaffe.
• - og sist men ikke minst; de fem første personene som gikk forbi vinduet mitt i morges, haltet! Alle sammen!

Older

33 er ingen alder og jeg har store forventninger til alt som ligger foran meg. Likevel:


What you miss
Is to dream of a life waiting for you
And a curious mind when something is new
What you miss
Is to unfold in a thought of how it's gonna be
When you get old enough to see

Time has taken us all
Too fast and too far away
But the dream lingers on
Day by day

Sometime you try
To capture what's left of a vision you once had
But it only makes you feel so sad
If you could only stop
This longing for things that were never meant to be
And tell me what you will see

Time has taken your life
Too fast and too far away
But the dream lingers on
Day by day

Fast and far away med Velvet Belly

Hepp!

Den observante leser vil notere seg en ørliten endring av profilinformasjonen f.o.m. i dag. Den vil ellers bli forbigått i stillhet.

Uventet oppmerksomhet

...fra en god kunstnervenninne som kjenner meg som ingen andre og som overrasket og rørte meg dypt med en helt spesiell og personlig gave - som ikke sto på listen. Takk. Det sier alt.

"Du ser alt beveger seg stadig"

Approaching 33

På tide med en oppdatert ønskeliste. Jeg mener - i stedet for å dvele ved det uunngåelige:

* Kommer ikke utenom denne (i en eller annen variant, gjerne U2-varianten, hvis noen spanderer)
* all slags egenpleie
* brun skinnjakke
* nye jeans, men orker ikke prøve i butikken selv; så ønsket blir som følger: finn min match, prøv jeans på vedkommende. (Sa noen "high maintenance?")
* sorte/mørk brune pensko i f.eks. dette merket til jobb-bruk
* treningsklær
* bøker, f. eks denne
* musikk
* nytt belte da det jeg nettopp hadde kjøpt falt av(!) under en ufrivillig løpetur gjennom byen i øsende regn...
* en tur til Paris, London, Praha, Dublin...
* og så gjengangerne da; grønne fingre, perfekt hud, tallforståelse, høyde-/fartstoleranse osv

Er ikke så mange gavepliktige som leser dette, men dere har to dager på dere!

Kvalitetstid og rutiner

I forlengelse av tidligere postet tråd:

Jeg er mor, jobber 100%, og nå har jeg også sagt ordet "kvalitetstid". Skyt meg...

Kvalitetstid. Et utslitt og noe ladet ord, utsatt for inflasjon. Få tør å ta det i sin munn i tidsklemmedebatten. Men for meg betyr kvalitetstid å omgås mennesker og ha fokus på hverandre i samværet, ikke på TV'en, middagslagingen, avisen osv. Det handler om å være tilstede for venner, barn, partner og familie.

Rutiner. Handlingsmønstre som gjentar seg. Kan det bli mer A4? Og kan det forenes med kvalitetstid? Vel. Vi har noen rutiner som gir oss mye. Også kvalitetstid:

Med barn:

• felles frokost hver dag. Kvart på sju.
• felles transport til jobb og barnehage og ditto retur.
• felles middag
• tid med barn på ettermiddagen/kveld der de får vår fulle oppmerksomhet - helst begge; minst en av oss.
• svømmehallbesøk to ganger i mnd.
• fellesmiddag med to vennefamiler en dag i uken - på rundgang.
• søndagstur med seks-åtte vennefamiler.
• badelandtur med samme gjeng en gang i året.

Uten barn:

• temakveld med to vennepar hver 3. uke (barn og gardiner er ikke for tema å regne!).
• trening/spilling til relativt faste tider.
• jentesludring/gutteklubb hver 3. uke.
• litteraturgruppe en gang i mnd.

Mange får noia av så mye skjema og forutsigbarhet, men for oss fungerer det utmerket. Så lenge vi ikke settes helt ut av tanken på å gå utenfor de rammene vi har satt og absolutt har rom for spontanitet, why change a winning team? Alternativet - i hvert fall for oss - kan nemlig fort bli at det stopper med tanken!

Dagens lille utfordring

Ellen tagget meg - jeg svarer villig vekk:

For ti år siden:
Begynte jeg på nordisk grunnfag. Dessverre det siste faget i cand. mag. graden. Skulle gjerne gått videre med det.
For fem år siden:
Flyttet jeg tilbake til hjembyen min etter noen år utenbys og ble tante for første gang.
For ett år siden:
Hadde jeg bodd et par måneder i nytt hus, og alt var kaos.
Fem lekkerier:
Kort og godt alt som er søtt, salt og syrlig
Fem sanger jeg kan teksten til:
"Alone" med Heart. "Dancing Queen" med ABBA. Utallige Jan Eggum-sanger. "Mercedes Benz" med Janis Joplin (og snart kan datteren min den også). "Ironic" med Alanis Morisette. Og mange flere. Faktisk.
Fem ting jeg vil gjøre med 100 millioner kroner: Betale ned egen og andres gjeld, gi til veldedige formål, reise på tur med venner og familie, investere i eiendom, kjøpe båt +++.
Fem steder jeg vil stikke av til: Paris, New York, New England, Dublin, Australia.
Fem ting jeg aldri vil iføre meg: Hæler høyere enn 7 cm (er høy nok). Goth-effekter (hadde vært gøy - ville garantert sjokkert), skinnbukser, filler i håret, Burberry-ruter.
Fem yndlingsTV-programmer: Siden jeg ikke har sett jevnlig på TV siden mai-04 må det bli Cold Feet, Presidenten, Advokatene, Friends, King of Queens.
Fem største fornøyelser: Sosialt samvær, aktiviteter med barna, kino, god bok, reiser.
Yndlingsleketøy: PC, radio, kryssord, Trivial Pursuit, mobiltelefon
Sender utfordringen videre til: Handbag, EarlGrey, Anne, Ragnhild, Othilie