Jeg lukker ikke ned. Ikke ennå. Har fremdeles en formening om at jeg kommer sterkere tilbake. Men det skjer så mye og så lite på en gang. Jeg finner ikke ord som passer nå for tiden. God sommer så lenge.
mandag, juni 29, 2009
Life. Right now.
Jeg lukker ikke ned. Ikke ennå. Har fremdeles en formening om at jeg kommer sterkere tilbake. Men det skjer så mye og så lite på en gang. Jeg finner ikke ord som passer nå for tiden. God sommer så lenge.
fredag, mars 27, 2009
torsdag, februar 26, 2009
tirsdag, februar 24, 2009
Sound of silence
2009 er godt i gang med en vedvarende stillhet og inaktivitet på Ord og ingenting. Sist det skjedde, skyldtes det en stor omveltning i privatlivet mitt. Til de som måtte lure; det gjør det ikke denne gangen.
Det er bare tomt akkurat nå, selv om livet går sin gang med amming, turgåing, løping, lesing, lunsjing og diverse. Det er glade permisjonsdager, rett og slett.
Jeg kommer sterkere tilbake.
Det er bare tomt akkurat nå, selv om livet går sin gang med amming, turgåing, løping, lesing, lunsjing og diverse. Det er glade permisjonsdager, rett og slett.
Jeg kommer sterkere tilbake.
fredag, desember 26, 2008
Poor contribution?
Jeg vet ikke om jeg er flau eller stolt over at jeg ikke bidro til ny rekord på julaften. Ikke en eneste sms forlot min telefon 24. desember. Ikke fikk jeg så mange heller.
Til gjengjeld har jeg sendt nesten 40 julekort i posten og fått en del tilbake.
Til gjengjeld har jeg sendt nesten 40 julekort i posten og fått en del tilbake.
Fortsatt god jul!
tirsdag, desember 23, 2008
Counting 1: Late fishing
Det meste er klart og jeg er, så vidt jeg vet, i rute. Bortsett fra at fiskehandleren ringte og sa at det ikke ble juletorsk på oss i år! Det er litt av en melding å få lille julaften. Men vi har litt fisker-forbindelser og sjekker ut mulighetene.
Hvis det ikke blir torsk, så spiller det ikke noen rolle. Det er de som sitter rundt bordet som er viktige. Ikke hva som er på tallerkenen.
Hvis det ikke blir torsk, så spiller det ikke noen rolle. Det er de som sitter rundt bordet som er viktige. Ikke hva som er på tallerkenen.
mandag, desember 22, 2008
Counting 2: Like, merry Christmas...
- Nei! Han slår henne! Nå tar han kvelertak! Jeg går ut - kom!
Det er kollegaen min som roper fra vinduet. Hun leverer raskt Lille Regnbue tilbake til meg, og forsvinner ut med en annen kollega. Jeg blir stående inne. Kald og varm bivåner jeg opptrinnet utenfor som en annen tilskuer.
Idet min handlekraftige kollega kommer mot dem, blir mannen i sekstiårene var henne og slutter med ugjerningen. Men kjeften går. Han skjeller og smeller både på kona og kollegaen min.
- Bare vent. Dette er ingenting. Du kan bare vente deg. Og dere! Dere skjønner faen ikke hvordan det er. Pilleknaskende kjerring... Hold kjeft!
Hun er sløv, rødmusset og ustødig. Og taus. Hun takker nei til hjelp. Glatter over i den grad hun er i stand til det. Og når mannen er ferdig med å skjelle ut de tre som står rundt, tusler hun tamt etter ham. Når politiet kommer, er de borte.
Det er to dager til julaften, og han banker henne opp på åpen gate.
Det er kollegaen min som roper fra vinduet. Hun leverer raskt Lille Regnbue tilbake til meg, og forsvinner ut med en annen kollega. Jeg blir stående inne. Kald og varm bivåner jeg opptrinnet utenfor som en annen tilskuer.
Idet min handlekraftige kollega kommer mot dem, blir mannen i sekstiårene var henne og slutter med ugjerningen. Men kjeften går. Han skjeller og smeller både på kona og kollegaen min.
- Bare vent. Dette er ingenting. Du kan bare vente deg. Og dere! Dere skjønner faen ikke hvordan det er. Pilleknaskende kjerring... Hold kjeft!
Hun er sløv, rødmusset og ustødig. Og taus. Hun takker nei til hjelp. Glatter over i den grad hun er i stand til det. Og når mannen er ferdig med å skjelle ut de tre som står rundt, tusler hun tamt etter ham. Når politiet kommer, er de borte.
Det er to dager til julaften, og han banker henne opp på åpen gate.
torsdag, desember 18, 2008
Counting 6: Topsy turvy
Julemarsipan har vi spist siden september. Julegatene ble tent lenge før første søndag i advent. Det er supersalg i butikkene i julestria. Men det som virkelig er beviset for at verden er på fast forward er forsiden til Hjemmet. (Eller var det Allers? NU? Ser ikke forskjell, jeg.) Nå kan du nemlig kose deg slank i desember.
Hm. Før i tiden skulle man bake kaker i desember og gå på grapefrukt-kur i januar.
Hm. Før i tiden skulle man bake kaker i desember og gå på grapefrukt-kur i januar.
onsdag, desember 17, 2008
Counting 7: My turn!
Det gjør ingenting å ha fett hår når man vet det er fordi man har fått 1,5 times profesjonell massasje fra topp til tå.
søndag, desember 14, 2008
Counting 10: Dear Santa
Du som vet alt (ifølge min datter): Hvordan er det med tålmodighet; kommer det i pulverform? Jeg ønsker meg 26 kilo i så fall.
fredag, desember 12, 2008
Counting 12: Same procedure IV
Tradisjoner er viktige. Som i 2005, 2006 og 2007 er det tid for en oppsummering nå i desember. De som kjenner seg kallet, kan anse seg som tagget.
1. Hva gjorde du i 2008 som du aldri har gjort før?
Fikk skolebarn. Reiste nord for polarsirkelen. Kjøpte safran og bakte lussekatter. Og så oppdaget jeg CeWe Fotoverden og skal endelig komme i gang med familiealbum igjen! Jeg prøvekjørte opplegget med en av de minste variantene, og resultatet var over all forventning. For ett år siden kom jeg med en falitterklæring, men denne gjelder ikke lenger!
2. Holdt du nyttårsforesettene dine. Og vil du lage nye?
De som hadde med trening å gjøre ble det ikke noe av nei. Nye forsetter kan knyttes til svar på spørsmålene 17 b, 16, 25 og 29.
3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
Ja, flere faktisk, inkludert meg selv.
4. Døde noen som sto deg nær?
Nei.
5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Danmark og Hellas.
6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Motivasjon til trening først og fremst. Deretter er det jo påkrevd litt tid til formålet, det har vært mangelvare i høst.
7. Hvilke datoer i 2008 vil du aldri glemme, og hvorfor?
13. september.
8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Å bli trebarnsmor.
9. Hva var din største nedtur?
Ikke nedtur, men sjokk: At jeg skulle bli trebarnsmor.
10. Har du vært syk eller skadet?
Nei, men ganske indisponert likevel.
11. Hva var ditt beste kjøp?
Barnevogn, bæresjal, vippestol – you get the picture.
12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Mange av de flotte venninnene mine.
13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Ingen spesielle, kanskje bortsett fra at jeg har skuffet meg selv ved et par anledninger i høst.
14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Hm. Husholdning og barnepass, samt nettshopping til babyen.
15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?
Jeg gjør ikke Oppspilt, men jeg ble veldig glad og takknemlig og ydmyk i barnedåpen til Lille Regnbue. Det ble virkelig en flott dag der jeg klarte å være tilstede og kjenne på hvor heldig jeg er.
Og så hadde jeg en fantastisk fin fødselsopplevelse.
16. Hvilken sang [artist] vil alltid minne deg om 2008?
Jeg har de siste to årene vært i musikalsk limboland. Men jeg tror barne-cd’en til Solfa kommer til å minne meg om det å være gravid. Min eigen song av Odd Nordstoga har også sittet langt fremme i mitt hormonelle og sentimentale barselsinn.
17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du ...
a. Gladere eller mer nedstemt? Gladere.
b. Tynnere eller tykkere? Tykkere. Definitivt!
c. Rikere eller fattigere? Samme.
18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Nyte! Skrive, lese, danse. Trene. Ingenting nytt der.
19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Kritisere meg selv.
20. Hvordan vil du tilbringe julen?
Julaften hjemme i egen stue med familien, deretter et par juleselskaper med familien.
21. Ble du forelsket i 2008?
♥ ♥ ♥ ♥ Ja! ♥ ♥ ♥ ♥
22. Hvor mange one-night stands hadde du?
0
23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
House MD. Heroes var moro en stund.
24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Nei.
25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Åh. Skal jeg skylde på ammetåka igjen? Jo, forresten likte jeg godt Ut og stjæle hester.
26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Nok et punkt med lite å velge mellom. Men jeg fikk med meg Eggumen da han var her i byen i sommer, og det er alltid hyggelig.
27. Hva ønsket du deg – og fikk?
En baby som sover mer enn 1 time i strekk på dagtid!
28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
Sofa… Men den kommer jo.
29. Hva var årets beste film?
Nok et dårlig kinoår. Akkurat nå husker jeg bare at jeg har sett den norske versjonen av Kung Fu Panda...
30. Hva gjorde du på bursdagen din?
Satt i sofaen og ammet mens jeg ble servert kake? Etter å ha feiret seksårsdager i to vendinger samt en førtiårsdag og gjort unna en fødsel på under tre uker, var det klart for en stille og rolig feiring med spontant besøk av verdens beste venninne og svigerinne med barn, samt svigerforeldre.
31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Samtaler med folk som tør utfordre meg. Og de samme folkene, selvsagt.
32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Den preges av veldig, veldig liten variasjon, da kleskapet er fylt opp av klær jeg fremdeles ikke passer. Men jeg har kjøpt meg noen få kvalitetsplagg som gjør at jeg føler meg rimelig fresh når vi går juleselskapene i møte.
33. Hva har holdt deg i mental balanse?
Igjen, samtaler og drøftinger med mennesker jeg er glad i. Og søvn. Pregnant Powernapping Queen.
34. Hvilken kjendis likte du best?
Er Obama en kjendis?
35. Hva i politikken har opprørt deg mest?
At et visst nasjonalistisk parti er på krigsstien(!) og driver valgkamp. Og at jeg får flyers med deres politiske budskap i postkassa.
36. Hvem savner du?
I år savner jeg morfar.
37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Lille Regnbue.
38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
Det ornær sæ. Det gjør faktisk det.
39. En sangtekst som oppsummerer året ...
Holder det med en strofe?
First I was afraid, I was petrified…
1. Hva gjorde du i 2008 som du aldri har gjort før?
Fikk skolebarn. Reiste nord for polarsirkelen. Kjøpte safran og bakte lussekatter. Og så oppdaget jeg CeWe Fotoverden og skal endelig komme i gang med familiealbum igjen! Jeg prøvekjørte opplegget med en av de minste variantene, og resultatet var over all forventning. For ett år siden kom jeg med en falitterklæring, men denne gjelder ikke lenger!
2. Holdt du nyttårsforesettene dine. Og vil du lage nye?
De som hadde med trening å gjøre ble det ikke noe av nei. Nye forsetter kan knyttes til svar på spørsmålene 17 b, 16, 25 og 29.
3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
Ja, flere faktisk, inkludert meg selv.
4. Døde noen som sto deg nær?
Nei.
5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Danmark og Hellas.
6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Motivasjon til trening først og fremst. Deretter er det jo påkrevd litt tid til formålet, det har vært mangelvare i høst.
7. Hvilke datoer i 2008 vil du aldri glemme, og hvorfor?
13. september.
8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Å bli trebarnsmor.
9. Hva var din største nedtur?
Ikke nedtur, men sjokk: At jeg skulle bli trebarnsmor.
10. Har du vært syk eller skadet?
Nei, men ganske indisponert likevel.
11. Hva var ditt beste kjøp?
Barnevogn, bæresjal, vippestol – you get the picture.
12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Mange av de flotte venninnene mine.
13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Ingen spesielle, kanskje bortsett fra at jeg har skuffet meg selv ved et par anledninger i høst.
14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Hm. Husholdning og barnepass, samt nettshopping til babyen.
15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?
Jeg gjør ikke Oppspilt, men jeg ble veldig glad og takknemlig og ydmyk i barnedåpen til Lille Regnbue. Det ble virkelig en flott dag der jeg klarte å være tilstede og kjenne på hvor heldig jeg er.
Og så hadde jeg en fantastisk fin fødselsopplevelse.
16. Hvilken sang [artist] vil alltid minne deg om 2008?
Jeg har de siste to årene vært i musikalsk limboland. Men jeg tror barne-cd’en til Solfa kommer til å minne meg om det å være gravid. Min eigen song av Odd Nordstoga har også sittet langt fremme i mitt hormonelle og sentimentale barselsinn.
17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du ...
a. Gladere eller mer nedstemt? Gladere.
b. Tynnere eller tykkere? Tykkere. Definitivt!
c. Rikere eller fattigere? Samme.
18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Nyte! Skrive, lese, danse. Trene. Ingenting nytt der.
19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Kritisere meg selv.
20. Hvordan vil du tilbringe julen?
Julaften hjemme i egen stue med familien, deretter et par juleselskaper med familien.
21. Ble du forelsket i 2008?
♥ ♥ ♥ ♥ Ja! ♥ ♥ ♥ ♥
22. Hvor mange one-night stands hadde du?
0
23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
House MD. Heroes var moro en stund.
24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Nei.
25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
Åh. Skal jeg skylde på ammetåka igjen? Jo, forresten likte jeg godt Ut og stjæle hester.
26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Nok et punkt med lite å velge mellom. Men jeg fikk med meg Eggumen da han var her i byen i sommer, og det er alltid hyggelig.
27. Hva ønsket du deg – og fikk?
En baby som sover mer enn 1 time i strekk på dagtid!
28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
Sofa… Men den kommer jo.
29. Hva var årets beste film?
Nok et dårlig kinoår. Akkurat nå husker jeg bare at jeg har sett den norske versjonen av Kung Fu Panda...
30. Hva gjorde du på bursdagen din?
Satt i sofaen og ammet mens jeg ble servert kake? Etter å ha feiret seksårsdager i to vendinger samt en førtiårsdag og gjort unna en fødsel på under tre uker, var det klart for en stille og rolig feiring med spontant besøk av verdens beste venninne og svigerinne med barn, samt svigerforeldre.
31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Samtaler med folk som tør utfordre meg. Og de samme folkene, selvsagt.
32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Den preges av veldig, veldig liten variasjon, da kleskapet er fylt opp av klær jeg fremdeles ikke passer. Men jeg har kjøpt meg noen få kvalitetsplagg som gjør at jeg føler meg rimelig fresh når vi går juleselskapene i møte.
33. Hva har holdt deg i mental balanse?
Igjen, samtaler og drøftinger med mennesker jeg er glad i. Og søvn. Pregnant Powernapping Queen.
34. Hvilken kjendis likte du best?
Er Obama en kjendis?
35. Hva i politikken har opprørt deg mest?
At et visst nasjonalistisk parti er på krigsstien(!) og driver valgkamp. Og at jeg får flyers med deres politiske budskap i postkassa.
36. Hvem savner du?
I år savner jeg morfar.
37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Lille Regnbue.
38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
Det ornær sæ. Det gjør faktisk det.
39. En sangtekst som oppsummerer året ...
Holder det med en strofe?
First I was afraid, I was petrified…
torsdag, desember 11, 2008
Counting 13: Lucky go happy
I helgen gjorde vi unna en særdeles trivelig barnedåp. Og nå kan jeg konsentrere meg om juleforberedelser.
Julekortene er skrevet og ligger klar. Og i dag har jeg gått helt av skaftet. Jeg har stukket ut pepperkaker. Sånne tykke, myke med en secret ingredience. Riktignok var det ikke jeg som laget deigen, men dog. Og det var virkelig en hyggelig ting å gjøre sammen med en venninne mens Lille Regnbue tok formiddagsluren på verandaen.
Og ikke nok med det: Lussekattene står i ovnen. Det er faktisk en bitteliten sensasjon. Jeg mangler nemlig gjærbakstgenet. Da jeg og en venninne hadde skolekjøkken sammen, tryllet hun frem de flotteste gylne boller. Mens mine, som kom fra samme deigen, ble tørre, harde og daustekte.
Jeg tror jeg var i form til en utfordring i dag, så jeg bestemte meg for å friste skjebnen. Og ikke noe tørrgjær eller gurkemeie her i gården - neida, vi snakker skikkelig safran til en liten formue og ferskgjær. Men heldigvis gikk det over all forventning. Og her er resultatet. Jeg er rett og slett nögd med meg selv, altså!
Og hvis noen synes jeg er vel kvitrete og nögd i dag, så kan jeg illustrere forbedringspotensialet mitt med å henvise til forrige gang jeg fristet skjebnen på julekjøkkenet - til glede for nye lesere.
Julekortene er skrevet og ligger klar. Og i dag har jeg gått helt av skaftet. Jeg har stukket ut pepperkaker. Sånne tykke, myke med en secret ingredience. Riktignok var det ikke jeg som laget deigen, men dog. Og det var virkelig en hyggelig ting å gjøre sammen med en venninne mens Lille Regnbue tok formiddagsluren på verandaen.
Og ikke nok med det: Lussekattene står i ovnen. Det er faktisk en bitteliten sensasjon. Jeg mangler nemlig gjærbakstgenet. Da jeg og en venninne hadde skolekjøkken sammen, tryllet hun frem de flotteste gylne boller. Mens mine, som kom fra samme deigen, ble tørre, harde og daustekte.
Jeg tror jeg var i form til en utfordring i dag, så jeg bestemte meg for å friste skjebnen. Og ikke noe tørrgjær eller gurkemeie her i gården - neida, vi snakker skikkelig safran til en liten formue og ferskgjær. Men heldigvis gikk det over all forventning. Og her er resultatet. Jeg er rett og slett nögd med meg selv, altså!
Og hvis noen synes jeg er vel kvitrete og nögd i dag, så kan jeg illustrere forbedringspotensialet mitt med å henvise til forrige gang jeg fristet skjebnen på julekjøkkenet - til glede for nye lesere.
onsdag, desember 10, 2008
torsdag, desember 04, 2008
onsdag, desember 03, 2008
Counting 21: Smiling sun
Nå vil noen forledes til å tro at
a) desemberpostene i år handler om oppussing og kundeservice
b) man er helt Kristin Halvorsen - løper og kjøper og bygger opp landet etter finanskrisa, lizzom!
Men altså. I går kom vi hjem med et flott speil med innfelte lysfelter til bad nr to (som for øvrig har stått ferdig og speil-løst i nesten ett år!). Vel ute av kartongen oppdager vi to betydelige knaster i hvert hjørne. Som om ikke gårsdagen var ergelig nok fra før! Siden vi hadde hentet det hos leverandøren selv, var vi ganske slukøret og tenkte at vi kanskje ikke ville få gehør for problemet. Det kunne jo like gjerne være oss som hadde ødelagt det, selv om vi var ganske sikre på at vi hadde vært veldig forsiktige.
Men den gang ei!
Da jeg ringte i morges, fikk jeg beskjed om å ta med meg speilet tilbake og hente et nytt! No questions asked! Det var i utgangspunktet en bestillingsvare som vi hadde ventet på, men tilfeldigvis hadde de bestilt inn et helt likt speil til utstilling i butikken.
Det er sol, det er desember, og badet blir i allefall ferdig til jul!
a) desemberpostene i år handler om oppussing og kundeservice
b) man er helt Kristin Halvorsen - løper og kjøper og bygger opp landet etter finanskrisa, lizzom!
Men altså. I går kom vi hjem med et flott speil med innfelte lysfelter til bad nr to (som for øvrig har stått ferdig og speil-løst i nesten ett år!). Vel ute av kartongen oppdager vi to betydelige knaster i hvert hjørne. Som om ikke gårsdagen var ergelig nok fra før! Siden vi hadde hentet det hos leverandøren selv, var vi ganske slukøret og tenkte at vi kanskje ikke ville få gehør for problemet. Det kunne jo like gjerne være oss som hadde ødelagt det, selv om vi var ganske sikre på at vi hadde vært veldig forsiktige.
Men den gang ei!
Da jeg ringte i morges, fikk jeg beskjed om å ta med meg speilet tilbake og hente et nytt! No questions asked! Det var i utgangspunktet en bestillingsvare som vi hadde ventet på, men tilfeldigvis hadde de bestilt inn et helt likt speil til utstilling i butikken.
Det er sol, det er desember, og badet blir i allefall ferdig til jul!
tirsdag, desember 02, 2008
Counting 22: Raging bull
Takk, Skeidar. Takk for at vi må henvise dåpsgjester og julegjester til gulvplass.
Neida, så galt er det ikke. Men når selgeren lover at vi har ny sofa til jul siden vi er så "tidlig ute med bestilling", så velger man å tro på det. Man selger enda til unna gamle møbler på Finn.
Da er ikke levering i uke 5 holdbart. Det er tre ganger forespeilet leveringstid! Uten at vi får beskjed før jeg ringer og spør hvilken dag denne uka de kommer for å levere sofaen! Jeg gjorde det klinkende klart for møbelselgeren at "fri frakt" var en ytterst mager kompensasjon (og sparte noen tusenlapper på det).
Makan.
Og da jeg skulle gå av meg litt av sinnet med Lille Regnbue i vogna, så hadde jeg jaggu punktert også.
Jeg brukte energien til effektivt å bestille julekort og å purre NAV på barnetrygden samt klage på et par fakturaer som jeg har liggende. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Men makan!
Neida, så galt er det ikke. Men når selgeren lover at vi har ny sofa til jul siden vi er så "tidlig ute med bestilling", så velger man å tro på det. Man selger enda til unna gamle møbler på Finn.
Da er ikke levering i uke 5 holdbart. Det er tre ganger forespeilet leveringstid! Uten at vi får beskjed før jeg ringer og spør hvilken dag denne uka de kommer for å levere sofaen! Jeg gjorde det klinkende klart for møbelselgeren at "fri frakt" var en ytterst mager kompensasjon (og sparte noen tusenlapper på det).
Makan.
Og da jeg skulle gå av meg litt av sinnet med Lille Regnbue i vogna, så hadde jeg jaggu punktert også.
Jeg brukte energien til effektivt å bestille julekort og å purre NAV på barnetrygden samt klage på et par fakturaer som jeg har liggende. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Men makan!
mandag, desember 01, 2008
Counting 23: Oro Jaska Beana
Det ommøbleres og tapetseres, og favorittmøbelet har fått ny plassering:
Det var imidlertid én god grunn til å se nrk TV på lørdag kveld - helt uavhengig av hva man måtte mene om konseptet MGP junior. Makan til utklassing!
Der alle de andre bidragene bygget opp under forestillingen om hoppetau-pop, wannabe falsktsyngende proffspillere (merk fotballspillere) og umodne hip hoppers, leverte Norge rett og slett et rockeband og en vokalist i stjerneklassen! Go Agnete, sier jeg bare.
Det var imidlertid én god grunn til å se nrk TV på lørdag kveld - helt uavhengig av hva man måtte mene om konseptet MGP junior. Makan til utklassing!
Der alle de andre bidragene bygget opp under forestillingen om hoppetau-pop, wannabe falsktsyngende proffspillere (merk fotballspillere) og umodne hip hoppers, leverte Norge rett og slett et rockeband og en vokalist i stjerneklassen! Go Agnete, sier jeg bare.
onsdag, november 19, 2008
Questions they ask
- Jobber du?
Frøkna som spurte går i min datters klasse. Hun er seks år. - Nei, svarte jeg - akkurat nå er jeg hjemme og passer på babyen vår.
- Men hvorfor går A på SFO da?
Hvorvidt dette hadde vært et tema rundt middagsbordet hjemme hos den lille frøkna vites ikke, og jeg merket at en del av meg gikk i forsvarsposisjon. Men samtidig. Det er et veldig legitimt spørsmål - spesielt når man ser på hva og hvor lite man får for pengene.
Mange mener at SFO er en ordning som står for fall. Heldagsskolen står for døren. Jeg tør i alle fall spå at mye kommer til å være annerledes når Lille Regnbue går i første klasse om seks år. Og jeg tror det kanskje kan være like greit.
Da tvillingene gikk fullt i barnehage, hadde vi månedlige utgifter på ca 4600,- for barnepass. Mine barn var i barnehagen ca 7,5 time daglig, men tilbudet er 9 timer (maks) for alle barn. For en måned med 20 virkedager(180 timer) utgjør dette en timepris pr barn på 12,80. (Søskenmoderasjon er ikke tatt hensyn til her, men jeg husker ikke hvor mye det utgjør.)
SFO er et tilbud før og etter skoledagen og mellom 7.30 og 16.30. Siden 1. klassinger nå har tilnærmet 25 timers uke, dreier det seg om 1 time før skolestart og ca 3 timer etter skoledagens slutt. Tilbudet er altså fire timer pr dag kontra barnehagens ni.
Våre månedlige utgifter til SFO er 4100,- altså 500,- mindre enn da de var i barnehagen. Samme regnestykke som ovenfor viser at timeprisen på SFO er hele 31,25! Og hva får de?
- en voksen pr 15 barn
- ett måltid a la cornflakes, tomatsuppe, ostesmørbrød
- frilek, dvd (alt for mye! Det er foreldres privilegium å bruke dvd som barnevakt en gang iblant, ikke de SFO-ansattes..), en gang i uka i gymsalen, noe tegne/formingsleker.
Som lederen for SFO på naboskolen sa det: - Hvorfor steiler ikke folk mer over prisen? Foreldre - foren dere - gå sammen og still spørsmål ved kostnadene!
Svaret i vårt tilfelle er at full plass på SFO er en luksus jeg har unnet meg i vår nye familiesituasjon. Men prioriteringen er stadig oppe til vurdering.
Frøkna som spurte går i min datters klasse. Hun er seks år. - Nei, svarte jeg - akkurat nå er jeg hjemme og passer på babyen vår.
- Men hvorfor går A på SFO da?
Hvorvidt dette hadde vært et tema rundt middagsbordet hjemme hos den lille frøkna vites ikke, og jeg merket at en del av meg gikk i forsvarsposisjon. Men samtidig. Det er et veldig legitimt spørsmål - spesielt når man ser på hva og hvor lite man får for pengene.
Mange mener at SFO er en ordning som står for fall. Heldagsskolen står for døren. Jeg tør i alle fall spå at mye kommer til å være annerledes når Lille Regnbue går i første klasse om seks år. Og jeg tror det kanskje kan være like greit.
Da tvillingene gikk fullt i barnehage, hadde vi månedlige utgifter på ca 4600,- for barnepass. Mine barn var i barnehagen ca 7,5 time daglig, men tilbudet er 9 timer (maks) for alle barn. For en måned med 20 virkedager(180 timer) utgjør dette en timepris pr barn på 12,80. (Søskenmoderasjon er ikke tatt hensyn til her, men jeg husker ikke hvor mye det utgjør.)
SFO er et tilbud før og etter skoledagen og mellom 7.30 og 16.30. Siden 1. klassinger nå har tilnærmet 25 timers uke, dreier det seg om 1 time før skolestart og ca 3 timer etter skoledagens slutt. Tilbudet er altså fire timer pr dag kontra barnehagens ni.
Våre månedlige utgifter til SFO er 4100,- altså 500,- mindre enn da de var i barnehagen. Samme regnestykke som ovenfor viser at timeprisen på SFO er hele 31,25! Og hva får de?
- en voksen pr 15 barn
- ett måltid a la cornflakes, tomatsuppe, ostesmørbrød
- frilek, dvd (alt for mye! Det er foreldres privilegium å bruke dvd som barnevakt en gang iblant, ikke de SFO-ansattes..), en gang i uka i gymsalen, noe tegne/formingsleker.
Som lederen for SFO på naboskolen sa det: - Hvorfor steiler ikke folk mer over prisen? Foreldre - foren dere - gå sammen og still spørsmål ved kostnadene!
Det er dyre timer. All den tid mine barn i år kun er på SFO om ettermiddagen og stort sett blir hentet minst en time før stengetid, snakker vi om en reell timepris på 51,25 pr barn. Frøkna hadde helt rett. Man kan virkelig lure på hvorfor de er der i det hele tatt.
Svaret i vårt tilfelle er at full plass på SFO er en luksus jeg har unnet meg i vår nye familiesituasjon. Men prioriteringen er stadig oppe til vurdering.
søndag, november 09, 2008
Value of a life
Min halvannen måneder gamle datter lå og diet fredelig ved brystet. Verdibørsen surret i bakgrunnen, og for tiden er jeg naturlig nok en magnet for alt som har med spedbarn å gjøre. Plutselig spisset jeg ører.
I Spania er det født en liten gutt som kan redde storebroren sin fra alvorlig sykdom. Han er en genetisk match, og det er ingen tilfeldighet. Han er nemlig resultat av kontrollert assistert befruktning og fremdyrket fremfor andre forkastede embryoer til å bli sin storebrors frelser. I seg selv reiser dette mange og vanskelige spørsmål. Er det greit å dyrke frem et menneske for å redde et annet? Er det greit å bruke mennesker som middel? I Norge er dette fremdeles et stykke frem i tid.
Paralleller ble trukket til menneskeverd og filosofen Immanuel Kant og tanken om mennesket som middel i seg selv for å nå et mål. I dette tilfellet er det ikke så kontroversielt, all den tid dette foreldreparet nok ville ønsket seg baby til, uavhengig av storebrors tilstand. Og de blir sikkert like glad i donorbabyen. Problemet blir i utvelgelsen og "designet". Og hvor skal grensen gå?
En kontroversiell filosof ved navn Peter Singer ble nevnt. Han mener vi mennesker kan bruke hverandre som rene midler. Han mener sogar at det i teorien er ok (og her må jeg nesten brekke meg i avsky mens jeg skriver...) å dyrke frem babyer for organenes skyld og så ta livet av dem etterpå. Dette på bakgrunn av at vedkommende mener vi mennesker ikke får bevissthet før vi er ca 2-3 måneder.
Snakk om pragmatisk forhold til livet. Til mennesket. Dersom han noen sinne har hatt mer enn avstandsbefatning med babyer, må han være den største kyniker i to sko. Ikke sjel?! Ikke bevissthet?! Ikke verdi? I min datters øyne har jeg forlengs sett en sjel, en vilje, en personlighet, en mening og et mål.
I Spania er det født en liten gutt som kan redde storebroren sin fra alvorlig sykdom. Han er en genetisk match, og det er ingen tilfeldighet. Han er nemlig resultat av kontrollert assistert befruktning og fremdyrket fremfor andre forkastede embryoer til å bli sin storebrors frelser. I seg selv reiser dette mange og vanskelige spørsmål. Er det greit å dyrke frem et menneske for å redde et annet? Er det greit å bruke mennesker som middel? I Norge er dette fremdeles et stykke frem i tid.
Paralleller ble trukket til menneskeverd og filosofen Immanuel Kant og tanken om mennesket som middel i seg selv for å nå et mål. I dette tilfellet er det ikke så kontroversielt, all den tid dette foreldreparet nok ville ønsket seg baby til, uavhengig av storebrors tilstand. Og de blir sikkert like glad i donorbabyen. Problemet blir i utvelgelsen og "designet". Og hvor skal grensen gå?
En kontroversiell filosof ved navn Peter Singer ble nevnt. Han mener vi mennesker kan bruke hverandre som rene midler. Han mener sogar at det i teorien er ok (og her må jeg nesten brekke meg i avsky mens jeg skriver...) å dyrke frem babyer for organenes skyld og så ta livet av dem etterpå. Dette på bakgrunn av at vedkommende mener vi mennesker ikke får bevissthet før vi er ca 2-3 måneder.
Snakk om pragmatisk forhold til livet. Til mennesket. Dersom han noen sinne har hatt mer enn avstandsbefatning med babyer, må han være den største kyniker i to sko. Ikke sjel?! Ikke bevissthet?! Ikke verdi? I min datters øyne har jeg forlengs sett en sjel, en vilje, en personlighet, en mening og et mål.
lørdag, november 08, 2008
Be afraid
Be very afraid. Kjøpesenterfolket entrer bykjernen!
Og de eier ikke skam i livet. Papirutgaven av lokalavisen kunne melde om gribbekultur. De 500 første gjestene skulle få en "goodie bag" med bl. a. et gavekort på 250,- De skulle deles ut én og én. I stedet ble det Pamplona-tilstander og tendenser til meget ufine taklinger. De frekkeste gikk ut av døra med fem(!) poser i hendene.
Mammon ruler. Også på Sørlandet, gitt!
fredag, oktober 31, 2008
Grumpy halloweener
På Rema i dag står jeg i kassakø med ørti fjortiser. De har ikke kostymer på seg, men bærer noe som til forveksling ligner finlandshetter, selvfølgelig med tegninger av dødninger som alibi for tildekkelsen. De skal ha brett på brett med egg. Jeg flirer skadefro når en av dem ikke har nok penger til to 12-pakninger, og tenker at egg skulle koste en aldri så liten formue hver eneste 31. oktober.
onsdag, oktober 29, 2008
torsdag, oktober 23, 2008
mandag, oktober 20, 2008
Frowned upon
- Jeg vet ikke hva om det er alderen eller hva det er, men jeg kjenner at jeg ikke helt klarer at babyer gråter, sa en bekjent på rundt 45 her om dagen. En annen enda litt eldre dame stirret sjokkert på meg da jeg var ute med en fire dager gammel baby i vogna: - I vår tid ventet vi i flere uker før vi tok babyene utendørs! Om slike utsagnene er representative for hva middelaldrende damer tenker, kan det muligens forklare oppførselen til kassadamen på Ultra her forleden:
Jeg er på et kjøpesenter en regnværsdag og har akkurat gitt Lille Regnbue mat på den mest diskrete kafeen jeg fant. Baby er tilsynelatende fornøyd. Imidlertid begynner hun å klynke litt når jeg legger henne i vogna, så jeg iler så fort jeg kan bort til Post-I-Butikk på Ultra. Det er mye babygreier jeg har glemt, men det er allerede godt notert at det ikke er blitt gøyere å gå blant mye folk med skrikende baby i vogna. På den lille turen tiltar lydene i vogna, og hun er på nivå Lett Misnøye når vi stiller oss i kø.
Damen i kassa på Ultra har meg i kikkerten. Hun sitter vel ti meter unna og roper :
- Stakkars, er hun sulten?
- Hun har akkurat spist...
Svarer jeg, litt forlegen. I vogna eskalerer gråten gradvis, vi snakker nå nivå Tydelig Misfornøyd, og køen går på ingen måte fremover. Jeg plukker opp babyen, som fortsetter å skrike (det er nemlig ikke nok å rugge henne når man står på stedet, det er noe alle spedbarnsforeldre vet). Damen gir seg ikke:
- I alle dager, hva kan det være?! Hun er jo helt fortvila, stakkars?!
På dette tidspunktet har damen stoppet sluttet å slå inn varer i kassa og sitter med fullt fokus på meg, noe som fører til samme fokus for alle kundene i køen hennes, kollegaene hennes samt de ansatte på Posten og mine medkøståere. Jeg begynner å bli varm i toppen. Ikke bare av babygråt og ammetermostat, men av middelaldrende kassadamer. Jeg bestemmer meg for å smile stivt, ignorere henne og komme meg derfra så fort jeg kan. Lille Regnbue er nå Særdeles Misfornøyd, grensende til nivå Har-Hun-Vondt?, og dette går på ingen måte upåaktet hen:
- Det er det verste... Jeg tror aldri jeg har hørt en baby gråte så mye. [legg inn anklagende hoderysting til andre middelaldrende damer i kassakø] Stakkars liten.
Jeg forbanner ammetåka og det faktum at jeg faktisk tar meg litt nær av denne oppmerksomheten. Mest av alt ønsker jeg meg en slagferdig replikk. - Hun har kolikk, hva er ditt problem?, for eksempel, men jeg er bare tom, sint, varm og halvveis døv. Så når jeg får betalt mine sju portokroner på kortterminalen til Posten, stikker jeg. Ti meter bort i gangen stilner gråten.
***
Jeg er på et kjøpesenter en regnværsdag og har akkurat gitt Lille Regnbue mat på den mest diskrete kafeen jeg fant. Baby er tilsynelatende fornøyd. Imidlertid begynner hun å klynke litt når jeg legger henne i vogna, så jeg iler så fort jeg kan bort til Post-I-Butikk på Ultra. Det er mye babygreier jeg har glemt, men det er allerede godt notert at det ikke er blitt gøyere å gå blant mye folk med skrikende baby i vogna. På den lille turen tiltar lydene i vogna, og hun er på nivå Lett Misnøye når vi stiller oss i kø.
Damen i kassa på Ultra har meg i kikkerten. Hun sitter vel ti meter unna og roper :
- Stakkars, er hun sulten?
- Hun har akkurat spist...
Svarer jeg, litt forlegen. I vogna eskalerer gråten gradvis, vi snakker nå nivå Tydelig Misfornøyd, og køen går på ingen måte fremover. Jeg plukker opp babyen, som fortsetter å skrike (det er nemlig ikke nok å rugge henne når man står på stedet, det er noe alle spedbarnsforeldre vet). Damen gir seg ikke:
- I alle dager, hva kan det være?! Hun er jo helt fortvila, stakkars?!
På dette tidspunktet har damen stoppet sluttet å slå inn varer i kassa og sitter med fullt fokus på meg, noe som fører til samme fokus for alle kundene i køen hennes, kollegaene hennes samt de ansatte på Posten og mine medkøståere. Jeg begynner å bli varm i toppen. Ikke bare av babygråt og ammetermostat, men av middelaldrende kassadamer. Jeg bestemmer meg for å smile stivt, ignorere henne og komme meg derfra så fort jeg kan. Lille Regnbue er nå Særdeles Misfornøyd, grensende til nivå Har-Hun-Vondt?, og dette går på ingen måte upåaktet hen:
- Det er det verste... Jeg tror aldri jeg har hørt en baby gråte så mye. [legg inn anklagende hoderysting til andre middelaldrende damer i kassakø] Stakkars liten.
Jeg forbanner ammetåka og det faktum at jeg faktisk tar meg litt nær av denne oppmerksomheten. Mest av alt ønsker jeg meg en slagferdig replikk. - Hun har kolikk, hva er ditt problem?, for eksempel, men jeg er bare tom, sint, varm og halvveis døv. Så når jeg får betalt mine sju portokroner på kortterminalen til Posten, stikker jeg. Ti meter bort i gangen stilner gråten.
***
fredag, oktober 10, 2008
Written in the stars
Det tok en stund før minstejenta fikk navnet sitt. Og det var ikke bare fordi vi ville unngå en viss barselgave. Vi hadde tre alternativer før hun ble født. Det ble ingen av dem. Ikke fordi de ikke "passet til ungen", men fordi ingen av dem utpekte seg spesielt etter at vi ble kjent med henne. Og så kom det mange andre og nye alternativer. Hele tiden.
Jeg ble rent deprimert av å ikke ha navn på jenta, så en dag satte vi oss ned og bestemte at hun skulle kalles opp etter oldemor. Oldemors navn hadde vært oppe til debatt tidligere, men da i forbindelse med hennes andre fornavn som vi vurderte sterkt. Navnet hun faktisk fikk ble aldri vurdert i graviditeten.
Jeg ble rent deprimert av å ikke ha navn på jenta, så en dag satte vi oss ned og bestemte at hun skulle kalles opp etter oldemor. Oldemors navn hadde vært oppe til debatt tidligere, men da i forbindelse med hennes andre fornavn som vi vurderte sterkt. Navnet hun faktisk fikk ble aldri vurdert i graviditeten.
Men da vi offentliggjorde navnet, var det kanskje noen som så en slags mening med at hun skulle få det navnet. Jeg er ikke akkurat overtroisk eller tilhenger av å lese mening i absolutt alt, men navnet vi har gitt Lillesøster betyr regnbue; det er en blomst, og det er et gudinnenavn. Følgende sammentreff er dermed - om ikke mystiske - så i alle fall litt pussige:
* Da jeg var fire måneder på vei, kommer en av mine kolleger med følgende utsagn: - Jeg har drømt at jenta di kommer til å få navn etter en blomst! Siden Erika var et navn vi vurderte (og Erika er en blomst), lo vi godt av dette. Hun foreslo også navnet Lillesøster senere fikk, hvorpå jeg avslo blankt. Og etterpå fleipet vi masse med navnet Anemone, som i mine øyne må være kandidat til vognskiltnavn. Denne episoden hadde jeg glemt, helt til ovennevnte kollega minnet meg på den.
* Da jeg lå på sykehuset og navnediskusjonen ikke engang var i gang, tegnet storesøster en flott tegning av en liten jente - under en regnbue. Over står det: "Velkommen til verden"
* I går oppdaget jeg at det siste bildet i kameraet mitt før Lillesøster kommer på linsa, noen få timer gammel, er tatt ut av vinduet fra 2. etasje hos oss. Motivet? En dobbel regnbue.
* Og hvis noen fremdeles lurer på hva navnet er, kan jeg røpe at jeg i et fordums meme, påsto at jeg hadde dette navnet - stavet baklengs...
torsdag, september 25, 2008
Hugely offended
Jeg koser meg glugg i nydelig høstvær og barseltilværelse. Joda, jeg svetter, jeg blør, har masse ekstra polstring rundt på kroppen, men jeg er glad. Og jeg nyter trilleturer og aktivitet - etter å ha sittet på rumpa i et halvt år.
Følte meg egentlig uforskammet fresh inntil i dag. Jeg kom meg på bytur med Lillesøster. Og mens jeg sto og pratet med en kollega og holdt på barnevogna, kom en av byens løse fugler, en kompis av Leif, bort til oss. Ville se babyen - og jeg viste stolt helt til kommentaren falt: - Er det din, eller er du bestemora? Hæhæhæ...
Oh. My. God. Snakk om trynefall. Av barn og fulle folk... Jeg ble så sjokkert at jeg ikke klarte å svare i det hele tatt. Blodfornærmet, ble jeg. Jeg er 35 år. (Javelda, 36 om noen uker, men dog). Det kunne vel teknisk og teoretisk la seg gjøre - at jeg var bestemor, men herlighet.
Herlighet!
Det hjalp litt, men bare litt, da min kjære lille nabo på tre møtte meg med følgende replikk: - Nå har du ikke stor mage lenger, Alliene.
Følte meg egentlig uforskammet fresh inntil i dag. Jeg kom meg på bytur med Lillesøster. Og mens jeg sto og pratet med en kollega og holdt på barnevogna, kom en av byens løse fugler, en kompis av Leif, bort til oss. Ville se babyen - og jeg viste stolt helt til kommentaren falt: - Er det din, eller er du bestemora? Hæhæhæ...
Oh. My. God. Snakk om trynefall. Av barn og fulle folk... Jeg ble så sjokkert at jeg ikke klarte å svare i det hele tatt. Blodfornærmet, ble jeg. Jeg er 35 år. (Javelda, 36 om noen uker, men dog). Det kunne vel teknisk og teoretisk la seg gjøre - at jeg var bestemor, men herlighet.
Herlighet!
Det hjalp litt, men bare litt, da min kjære lille nabo på tre møtte meg med følgende replikk: - Nå har du ikke stor mage lenger, Alliene.
lørdag, september 13, 2008
She's here!
Plutselig og uten forvarsel, en dag før termin ble hun født. Nesten i rakettfart. Jeg er i god form og gleder meg stort over min lille attpåskatt som foreløpig ikke har navn. Jubel! :)
fredag, september 12, 2008
Local this time
Elisabeth ser meg og skjønner viktigheten av tidtrøyte i ventetida. Jeg er tagget!
Tema er favoritter i byen din – i dette tilfellet snakker vi om Sørlandets hovedstad (joda, Goodwill. Vi gjør det!)
Spise ute: I sommer har jeg frekventert den nye restauranten Makrellen i Gravane/Fiskebrygga et par ganger og spist sprøstekt … makrell med tatziki, rugbrødkrutonger, salat, rømme og nypoteter. Ellers er Smørøyet fremdeles ganske ok.
Ta med hjem-mat: Oi. Det er sjelden. Tidligere hentet vi ofte mat på Lotus i Kristian IV’s gate, men det var fordi vi bodde et steinkast unna. Så ble jeg gravid og mistet all sans for stekt ris og vårruller. Dersom vi kjøper mat ute nå, blir det fra typisk herfra. En gang hvert jubelår. Skulle gjerne hatt et sushi-sted her i byen.
Treffe venner og være lat: Ravnedalen om sommeren. Definitivt. Mange fluer i en smekk; god mat, flott natur, historiske omgivelser og plenty av plass for unger å leke. Ellers er Frk. Larsen, Laura's Coffee Bar på Nedre Torv og Camillo Bastrup ved Slottsquartalet fine for en venninneprat i lunsjen. Camillo Bastrup mangler bare én eneste fasilitet for å være perfekt for lange permisjonslunsjer. Det er imidlertid en ganske viktig sak for en høygravid; toalett...
Drikke te: Sjelden jeg kjøper te ute, faktisk. Men Kjøkkenskapet har en rimelig ok chai latte.
For lesehesten: Jeg er ikke helt uhildet i min vurdering her, men jeg mener bestemt at Berge Libris midt i Markens har den absolutt beste servicen. Det de ikke har, kan de skaffe. Ellers drømmer jeg fremdeles litt om det ultimate lesestedet for oss som elsker bøker.
Være utendørs: Nærområdet her vi bor byr på strand, skog, skjærgård og naturstier. Vi er mye ute.
Beste utsikten: Har jeg et steinkast - jentekast, faktisk - fra huset, på noen glattskurte svaberg. Der ser jeg lukt til havs.
Beste bakst: Søtbaksten på Drømmeplassen er fantastisk. Brødet litt kjedelig. Godt brød har de imidlertid på gode gamle Dampen. Dampen leverer også til den tidligere nevnte plassen øverst i Markens nemlig Camillo Bastrup.
Dyppe tærne og resten av legemet: Det gjør jeg gjerne, og gjerne her hjemme og i nærområdet. Liker aller best å frese ut i havgapet på glohete dager og bade i ramsalt hav som nærmer seg 20 grader. Flere slike turer i år, faktisk!
Skeie ut med lunsjen: Drømmeplassen som tidligere nevnt. Men oftest blir det grove sandwicher på også tidligere nevnte Kjøkkenskapet.
Trimme plastikk-kortet: Dyreparken… Akkurat nå svir jeg mest penger på garn, ull og tøybleier på Bånsull.
Favorittkino: Kun én kino her, men favoritten er i hvert fall ikke luksussalen.
Beste smågodtsted: Sjelden jeg kjøper til meg selv. Mine håpefulle kjøper veldig gjerne lørdagsgodteriet på kiosken på hjørnet av Markensgate og Henrik Wergelandsgate.
Beste is: Sjelden kost ute. Men det hender det blir en is på Mama Mia i Gravane.
Røverdatter - føler du deg kallet?
Tema er favoritter i byen din – i dette tilfellet snakker vi om Sørlandets hovedstad (joda, Goodwill. Vi gjør det!)
Spise ute: I sommer har jeg frekventert den nye restauranten Makrellen i Gravane/Fiskebrygga et par ganger og spist sprøstekt … makrell med tatziki, rugbrødkrutonger, salat, rømme og nypoteter. Ellers er Smørøyet fremdeles ganske ok.
Ta med hjem-mat: Oi. Det er sjelden. Tidligere hentet vi ofte mat på Lotus i Kristian IV’s gate, men det var fordi vi bodde et steinkast unna. Så ble jeg gravid og mistet all sans for stekt ris og vårruller. Dersom vi kjøper mat ute nå, blir det fra typisk herfra. En gang hvert jubelår. Skulle gjerne hatt et sushi-sted her i byen.
Treffe venner og være lat: Ravnedalen om sommeren. Definitivt. Mange fluer i en smekk; god mat, flott natur, historiske omgivelser og plenty av plass for unger å leke. Ellers er Frk. Larsen, Laura's Coffee Bar på Nedre Torv og Camillo Bastrup ved Slottsquartalet fine for en venninneprat i lunsjen. Camillo Bastrup mangler bare én eneste fasilitet for å være perfekt for lange permisjonslunsjer. Det er imidlertid en ganske viktig sak for en høygravid; toalett...
Drikke te: Sjelden jeg kjøper te ute, faktisk. Men Kjøkkenskapet har en rimelig ok chai latte.
For lesehesten: Jeg er ikke helt uhildet i min vurdering her, men jeg mener bestemt at Berge Libris midt i Markens har den absolutt beste servicen. Det de ikke har, kan de skaffe. Ellers drømmer jeg fremdeles litt om det ultimate lesestedet for oss som elsker bøker.
Være utendørs: Nærområdet her vi bor byr på strand, skog, skjærgård og naturstier. Vi er mye ute.
Beste utsikten: Har jeg et steinkast - jentekast, faktisk - fra huset, på noen glattskurte svaberg. Der ser jeg lukt til havs.
Beste bakst: Søtbaksten på Drømmeplassen er fantastisk. Brødet litt kjedelig. Godt brød har de imidlertid på gode gamle Dampen. Dampen leverer også til den tidligere nevnte plassen øverst i Markens nemlig Camillo Bastrup.
Dyppe tærne og resten av legemet: Det gjør jeg gjerne, og gjerne her hjemme og i nærområdet. Liker aller best å frese ut i havgapet på glohete dager og bade i ramsalt hav som nærmer seg 20 grader. Flere slike turer i år, faktisk!
Skeie ut med lunsjen: Drømmeplassen som tidligere nevnt. Men oftest blir det grove sandwicher på også tidligere nevnte Kjøkkenskapet.
Trimme plastikk-kortet: Dyreparken… Akkurat nå svir jeg mest penger på garn, ull og tøybleier på Bånsull.
Favorittkino: Kun én kino her, men favoritten er i hvert fall ikke luksussalen.
Beste smågodtsted: Sjelden jeg kjøper til meg selv. Mine håpefulle kjøper veldig gjerne lørdagsgodteriet på kiosken på hjørnet av Markensgate og Henrik Wergelandsgate.
Beste is: Sjelden kost ute. Men det hender det blir en is på Mama Mia i Gravane.
Røverdatter - føler du deg kallet?
onsdag, september 03, 2008
Killing time, possibly without injuring eternity *
Bare pass deg, Delirium, snart går jeg deg en høy gang i håndarbeidsblogging! Og Elisabeth, i tillegg til formsydde bleier, brettebleier med innlegg og rispapir, imse-vimse-bukser, har jeg altså produsert 2 stk ullbukser til tøybleiene.
Nå er det ingen vei tilbake.
*Fritt etter Henry David Thoreau
Nå er det ingen vei tilbake.
*Fritt etter Henry David Thoreau
tirsdag, september 02, 2008
Forever remain silent?
Jeg boikotter stadig lokalavisa som med nesten bare husstandsabonnenter for eksempel ikke forstår at den ikke trenger å etterligne tabloidene med å trykke krigstyper og gruoppvekkende bilder av en dømt barnemorder på førstesiden når vedkommende søker permisjon for å snakke om sin uskyld(!) på journalistkonferanse.
Jeg blir imdlertid lettet og glad for at sjefredaktøren for denne avisen tross alt forstår at dette er en unødvendig invitasjon. Men igjen blir jeg ambivalent til at det er myndighetene som nekter ham permisjon som faktisk stopper sirkuset, ikke journalistlagets egeninnsikt.
Om han får saken sin gjenopptatt, er det helt i orden at han får snakke. I rettsalen. Ikke direkte til publikum all den tid han er dømt og ikke er ferdig med å sone sin straff. Det er mulig at han har en interessant historie å fortelle, sett fra medias synspunkt, men han er dømt og dermed fratatt retten til å ta den arenaen som "de pårørende har hatt monopol på", som advokaten hans så fintfølende fikk sagt det.
Det kan være så følelsesmessig engasjert et standpunkt som det vil; jeg har faktisk ingen interesse av å høre hva han har å si inntil videre.
Jeg blir imdlertid lettet og glad for at sjefredaktøren for denne avisen tross alt forstår at dette er en unødvendig invitasjon. Men igjen blir jeg ambivalent til at det er myndighetene som nekter ham permisjon som faktisk stopper sirkuset, ikke journalistlagets egeninnsikt.
Om han får saken sin gjenopptatt, er det helt i orden at han får snakke. I rettsalen. Ikke direkte til publikum all den tid han er dømt og ikke er ferdig med å sone sin straff. Det er mulig at han har en interessant historie å fortelle, sett fra medias synspunkt, men han er dømt og dermed fratatt retten til å ta den arenaen som "de pårørende har hatt monopol på", som advokaten hans så fintfølende fikk sagt det.
Det kan være så følelsesmessig engasjert et standpunkt som det vil; jeg har faktisk ingen interesse av å høre hva han har å si inntil videre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
